Kritisk til endringer i realfagseksamen

Jill Renate Flatjord er lærer i matematikk, fysikk og naturfag ved Sogndal videregående skole. Hun er positiv til endringene, men negativ til måten de implementeres på.

 – Vi har ønsket dette velkommen med tanke på hva elevene skal kunne uten bruk av digitale hjelpemidler.

Flatjord hørte først om endringene gjennom et innlegg på sosiale medier. Deretter fant hun kun en kunngjøring på Utdanningsdirektoratets nettside.

– Det mest negative er mangelen på kommunikasjon. Det har ikke kommet fra riktig instans eller blitt kommunisert gjennom de riktige kanalene.

Hun deltok også på en landskonferanse om fysikkundervisning samme dag som endringene ble publisert.

Eksamen var oppe til plenumsdiskusjon, men verken lærere, lærebokforfattere eller sensorer virket å vite om endringene som skulle komme.

– Jeg opplever at eksamen har gått i en heldigital retning, helt frem til denne kunngjøringen, sier Flatjord.

Etterspør eksempeloppgaver

En av de største utfordringene for lærerne er likevel at de ennå ikke har fått eksempeloppgaver som viser hvordan den nye eksamenen vil se ut. Det gjør det vanskelig å forberede elevene på den nye eksamensformen.

– Jeg skulle ønske at Udir hadde kommet med eksempeloppgaver med en gang, sier Flatjord.

Flatjord trekker også frem eksamen i programmering. 

– Elevene skal programmere med digitale hjelpemidler, men til eksamen må de skrive koden på papir. Da er vi tilbake til det jeg måtte gjøre til eksamen på universitetet tidlig på 2000-tallet.

Hun mener særlig elever på VG3 trenger tid til å bli kjent med den nye eksamensformen. 

– Når det er kort tid igjen av skoleåret, er det begrenset hvor mye lærerne kan endre undervisningen dersom de ikke vet hvordan eksamen blir utformet.

Sit utsatt for dataangrep

Digitale ferdigheter måles ikke

Flatjord påpeker også at avstanden mellom det som skal legges til grunn for standpunktvurderingen og det som til slutt skal måles på eksamen øker.

– Det er stort fokus på digitale ferdigheter i læreplanene, men vil mest sannsynlig ikke kunne måles til eksamen, forteller Flatjord.

Bruken av kunstig intelligens har blitt en utfordring i skolen. 

– Vi opplever at elever bruker KI på prøver og skriftlige innleveringer, noe som gjør det vanskeligere å vite hva elevene faktisk kan.

Selv om digitale verktøy får mindre plass på eksamen, understreker Flatjord at de fortsatt er en viktig del av undervisningen og læreplanene.

Håper på en fruktbar diskusjon

Helle Christin Nyhuus er leder i Lektorlaget. Hun har lenge etterlyst endringer i bruken av digitale hjelpemidler under eksamen. 

– Vi har lenge pekt på at det må gjøres endringer med digitale hjelpemidler i eksamen, sier Nyhuus. 

Hun er positiv til endringene, men stiller seg kritisk til at de kommer så tett opp mot skoleåret.

– Det gir så lite tid til å områ seg, både som elev og som faglærer, sier hun.

Likevel håper hun at endringene kan føre til en større og langsiktig diskusjon om hvordan digitale verktøy skal brukes i skolen, både i opplæring og i vurderingssituasjoner.

Nyhuus mener også at skolen trenger bedre opplæring om kunstig intelligens.

– Skoleverket trenger bedre opplæring om kunstig intelligens, og hvordan vi kan bruke det for å fremme læring. 

Naiv teknologioptimisme

En viktig begrunnelse for endringene er å redusere risikoen for at elever bruker kunstig intelligens under eksamen.

– Det handler om å få tilbake de rammene som gjør at man er sikker på at det er elevens faktiske kunnskap som blir testet, sier Nyhuus.

Hun mener utdanningsmyndighetene tidligere har vært for optimistiske når det gjelder teknologiens rolle i skolen.

– For tre år siden var det en enorm, litt naiv teknologioptimisme. Man så på utfordringene med KI som en litt forsterket kalkulator. I ettertid har man skjønt at dette er mer enn det. 

Hvordan endringene vil påvirke undervisningen, er derimot mer uklart. Digitale verktøy som GeoGebra og Excel vil fortsatt kunne brukes i undervisningen. 

– Det vil særlig være en stor utfordring i matematikkfagene, da vi bruker digitale regneark svært mye.

Annulert eksamen etter mistanke om KI-bruk

Øyvind Pedersen er avdelingsdirektør i avdeling for eksamen studieforberedende. Han peker på at endringene skjer med bakgrunn i KI-utviklingen i skolen. Han har fått muligheten til å forklare endringene og svare på kritikken.

– Vi kjenner til konkrete enkelttilfeller, både i matematikk og realfag, der eksamen ble annullert på grunn av mistanke om bruk av KI på del to av eksamen i 2025.

På del to har elevene tidligere kunnet bruke en rekke ulike digitale programmer, blant annet Excel, CAS, GeoGebra og programmeringsverktøy. 

– Det er for teknisk vanskelig å integrere alle disse programmene i en sikker nettleser, sier Pedersen. Han understreker at elevene fortsatt skal lære å bruke digitale verktøy som en del av undervisningen.

Prisen for ATB sin periodebillett vert redusert atter ein gong.

Midlertidig tiltak 

Pedersen understreker at det ikke er noen endringer i læreplanene. Det er kun en endring i den todelte eksamen. 

– Dette er et midlertidig tiltak for å følge opp oppdraget fra Kunnskapsdepartementet om en trygg og sikker eksamensgjennomføring.

Pedersen sier at endringen er drøftet og forankret med organisasjonene og skoleeierne.

– Det er ikke vanlig at denne typen endringer blir sendt på høring. Det følger av opplæringsforskrifta.

Han sier at han forstår at det er ønskelig med lengre tid til å forberede seg på slike endringer. Udir vil gi elevene og lærerne mest mulig forutsigbarhet. 

– Risikoen for juks med KI på eksamen er nå så høy at det er nødvendig å iverksette tiltak raskt for å sikre en rettferdig eksamensgjennomføring.

Han sier at elevene er i begynnelsen av opplæringen i de aktuelle fagene, og at Udir kommer med eksempeloppgaver til ny del to i uke 39 og 42.

– Eksempeloppgavene skal gi tilstrekkelig med informasjon til at lærerne er trygge på hvordan de skal forberede elevene på eksamen i mai.

Endringene omtalt på mail

Pedersen sier at informasjon om endringene blir gitt til de ulike forvaltningsnivåene som har ansvar for å følge opp endringene lokalt, etter at endringen har vært drøftet med organisasjonene i skolesektoren.

– 11. august sendte vi ut «nytt til barnehage- og skolestart høsten 2026» hvor endringen i hjelpemiddelordningen for matematikk og realfag ble omtalt.

Han påpeker at Udir.no er hovedkanalen for viktig informasjon ut til skolene.

Starter et større arbeid med eksamen

– Denne høsten, som en oppfølging av det tidligere omtalte oppdraget vi har fra departementet, skal vi gå i gang med et bredere arbeid med både skoleledere og skoleeiere, elever og lærere.

Når elevene ikke lenger kan bruke programmer som GeoGebra og Excel på del to, vil eksamen nødvendigvis teste en noe mindre del av kompetansen i fagene.

– Vi må akseptere at det vil bli noe smalere prøving, sier Pedersen.

Han understreker også at eksamen bare er én av flere måter elevenes kompetanse blir vurdert på. Standpunktvurderingen skal også kunne fange opp en bredere del av elevenes kompetanse. 

Et annet aspekt med å fjerne digitale hjelpemidler er at programvare fra tredjeparter ikke alltid fungerer slik den skal. 

– En av utfordringene er at digitale hjelpemidler som er tillatt under eksamen, ikke alltid er tilgjengelige.

– Definitivt kjipere å gå i tredje og fjerde klasse nå enn før