– Definitivt kjipere å gå i tredje og fjerde klasse nå enn før
Allerede på høsten begynner massevis av sivilingeniørstudenter å søke sommerjobber for sommeren 2027. Det er høy konkurranse om få stillinger.
For å få sivilingeniørtittel fra NTNU stilles det krav om seks uker med arbeidslivserfaring. Lasse Ikdal Hiim går tredje året på Industriell kjemi og bioteknologi. Han er leder for Industrikomitéen, som er linjeforeningen Høiskolens chemikerforening sin komité for bedriftskontakt.
– Jeg opplever at man blir introdusert for dette kravet om arbeidslivserfaring ganske tidlig i studieløpet. Derimot er det ikke før senere i studiet at man begynner å ta tak ved å sende mange søknader.
En stressfaktor
Hiim erfarer at det er et stressmoment for de fleste studenter og beskriver prosessen som et «numbers game».
– Noen er heldige og får den første jobben de søker på, mens andre søker utallige jobber og får ingenting. Det er veldig demotiverende å måtte søke hundre jobber for å kun kanskje få napp på én.
Søknadsprosessen for en enkelt jobb kan også være lang. I tillegg til å skrive søknadsbrev og cv, krever mange bedrifter ytterligere evnetester, personlighetstester og av og til flere intervjuer.
– Det er absolutt en kilde til stress. Likevel har jeg enda ikke hørt om noen som ikke har fått starte å skrive master på grunn av mangel på arbeidslivserfaring.
Økonomiske nedganstider
Hiim trekker fram økonomiske nedgangstider som en vesentlig utfordring, noe han merker både selv som student og i vervet sitt.
– Flere stillinger blir terminert og jeg merker også et mindre engasjement fra bedrifter til å delta på bedriftspresentasjoner.
På grunn av uforutsigbarheten i jobbmarkedet mener han at studenter burde få kravet om arbeidslivserfaring godkjent så lenge de har prøvd.
– Når det gjelder kravet om arbeidslivserfaring er det definitivt kjipere å gå i tredje og fjerde klasse i disse tider enn det var for noen år siden. Dette burde NTNU ta hensyn til.
HR-rådgiver i Sintef digital, Eline Andreassen, merker også på økonomiske nedgangstider i sin jobb. Hun jobber blant annet med rekruttering av sommerstudenter, masterstudenter og praktikanter.
– For bare to år siden var det over hundre som fikk sommerjobb i Sintef, mens i år er det 68.
Sommerstudenter hos Sintef får jobbe med reelle forskningsprosjekter og mange får også være i kontakt med kunder.
– Vi er jo avhengig av å ha veiledere til studentene som kan hjelpe dem i løpet av sommeren og det kan være litt vanskelig i og med at de fast ansatte også skal ha ferie.
Mange om beinet
I mai kunne Andreassen fortelle at Sintef digital totalt har hatt 640 søkere i 2026, hvor 27 har fått jobb.
– Det er jo høy konkurranse. Det er kjipt å måtte si nei til noen som for eksempel har veldig gode karakterer fordi det er 30 andre som bare har hakket bedre karakterer eller skilt seg ut på andre måter.
Grunnet såpass høyt antall søkere forklarer Andreassen at de ofte ser på karakterer for å kunne filtrere alle søkerne. Likevel er det andre faktorer som spiller med.
– Vi ser også på ting som verv, tidligere arbeidserfaring og relevante fag. Når vi står på stands og er med på arrangementer skader det heller ikke å komme bort og snakke. Det gjelder å strekke ut en hånd der det er mulig.
– Det merkes godt når en søknad er masseprodusert
Andreassen påpeker likevel at de leser alle søknadsbrev.
– Det er viktig at man har en ryddig søknad og CV og at man har lest seg opp på det man skal jobbe med. Det merkes godt når en søknad er masseprodusert.
Hun forteller videre at mange jobber utlyses allerede i september på grunn av press fra andre aktører.
– Det er jo veldig tidlig. Og selve prosjektene studentene skal jobbe med blir ikke definert før på våren, så det blir jo mer generelle annonser der det står hvilke fagområder vi trenger studenter til.
Dermed defineres jobben av studentens bakgrunn og Sintefs behov.
– Studentene blir jo integrert i pågående forskningsprosjekt, men vi prøver absolutt å knytte det opp mot deres studier og interesser. Det er også derfor søknadsbrevet er så viktig, for da får man innblikk i hva de kan, hva de liker og hvorfor de søker.
Godkjent arbeidslivserfaring etter jobb på restaurant
Hedda Vrangsund Mikalsen ble før sommeren ferdig med en mastergrad i Industriell kjemi og bioteknologi. Hun fikk kravet om seks ukers lang arbeidslivserfaring godkjent etter jobb i servicebransjen.
– Jeg jobbet tre år i bakeri og fire år i restaurant og bar hvor jeg var personalansvarlig. Jeg «trikset og mikset» litt slik at det ble godkjent under ledelsesdelen av sivilingeniørstudiet.
Selv synes hun ikke jobben var særlig relevant for studiet, men at det generelt er fint med arbeidserfaring.
– Nå har jeg jo litt kompetanse innenfor ledelse og samarbeid med andre. Det er jo relevant hvis jeg skal ut i en lederstilling, men det er som regel ikke det man går ut i med en gang etter et sivilingeniørstudie.
Mikalsen hadde søkt mange mer relevante jobber uten svar før hun fikk kravet godkjent.
– Det kom til det tidspunktet hvor jeg bare måtte finne løsninger. Det hadde kostet NTNU mye mer å holde på meg et år til hvis det kun var arbeidslivserfaringen jeg manglet.
Hun forteller at kravet om seks ukers arbeidslivserfaring ga henne mye stress og søvnløse netter før hun visste at hun kunne få sin tidligere jobb godkjent.
– Man sitter jo og følger med hver dag på om det er noen nye jobber og sender jobbsøknader og e-poster, til og med til bedrifter som ikke har stillinger ute. Det er en stor byrde i et studieløp hvor man heller har lyst å fokusere på eksamener og pensum.
Mikalsen startet å jobbe allerede som 15-åring og har nå jobbet i nesten ti år.
– Det er ikke slik at jeg ikke har motivasjon for å jobbe eller mangler arbeidserfaring. Jeg fikk bare ikke jobb hos en relevant bedrift.
Hun går spesialisering i bioteknologi og opplever at stillingene hun søker på ofte er mer generelle ingeniørstillinger.
– Min spesialisering er jo mer snever. På de fleste sommerjobber vil det derfor alltid stille noen som har litt mer generell kompetanse.
Tilrettelegging for praksisplasser
Mikalsen opplever at det er flere av sine medstudenter som også sliter med å få relevant arbeidserfaring, særlig nå for tiden.
– Økonomien til bedriftene er presset og arbeidsansettelsen stopper. Det er vanskelig å få fast jobb, og da prioriterer de ikke sommerstudenter.
Selv mener hun at hvis NTNU skal ha et slikt krav for sivilingeniørstudenter, burde de tilrettelegge mer med praksisplasser. Hun viser til studier som sykepleie og medisin, hvor praksis arrangeres av NTNU.
– Det er ganske vanskelig for enkeltstående å fikse det selv. Jobberfaring er kjempefint og jeg ser fordelene med et slikt krav, men da må det gjøres på en annen måte.
