
Frivillig med: Oda Pernille Hoff
I framtiden er drømmen å jobbe med organisasjonsarbeid. For øyeblikket nøyer Oda Pernille Hoff med krig og fred og sånn.
Hva går vervet ditt ut på?
– Mitt hovedansvar er å holde orden på alle de andre. Passe på at møtene blir holdt slik de skal, og at vedtektene blir gjennomført. Jeg skal også sikre kvaliteten på det tilbudet vi gir til studentene. Vi er åpen for alle, så det er viktig at møtene holder en viss standard.
Les også: Frivillig med Klubben- og Storsals-booker Truls Løvik
Hva driver FN-studentene egentlig med?
– VI har faste møter i Kjøpmannsgata på mandager klokken 19:00. Som regel er det foredrag om dagsaktuelle temaer som har med FNs arbeid å gjøre. Noen ganger har vi debatter og andre interaktive møter. Hovedoppgaven er å drive informasjonsarbeid mot studenter.
Var det interessen for FN eller gjetordene om det sosiale som appellerte mest?
– Til å begynne med var det kanskje det sosiale som appellerte mest. Jeg søkte etter noen å bli kjent med. Jeg gikk på et møte, og ble jeg positivt overrasket over miljøet blant medlemmene. Jeg følte meg velkommen med en gang. Møtene var også givende. Jeg hadde det samme forholdet til FN som alle andre i starten. Det var ikke slik at jeg startet med et brennende engasjement for FN, men interessen og engasjementet for organisasjonen vokste. Jeg fikk mitt første styreverv som prosjekt- og rekrutteringsansvarlig. Så ble jeg nestleder, og nå er jeg leder.
Det er jo fremdeles krig, er det ikke på tide å gi opp?
– FN er en veldig spennende organisasjon fordi det gjøres så mye arbeid som ikke alle ser. FN sliter veldig med de store overordnede målene sine om verdensfred. Men det blir for enkelt å peke på det faktum at det fremdeles er krig i verden, og si at FN dermed ikke gjør jobben sin. Da overser man alt det andre gode arbeidet FN som organisasjon gjør. Man kan liksom ikke skylde på FN for at det ikke er verdensfred. FN er jo ikke problemet, men en del av løsningen. På egenhånd har ikke FN tilstrekkelig autoritet eller makt til å skape verdensfred, men FN bidrar til utviklingen går riktig vei.
Du er jo også med i De Folkevalgte og Ungdom og fritid. Hva er motivasjonen for å drive med alle disse vervene?
– Det er jo så moro, jeg lever for dette! Det er egentlig organisasjonsarbeid jeg vil drive med etter studiene også. Jeg vet ikke helt hvilken organisasjon enda. Det er jo så mange organisasjoner, det er nesten helt umulig å få oversikt. Kanskje neste steg blir å få internship i FN, det hadde vært helt rått. Arbeidet i organisasjonene er også stort sett prosjektbasert, jeg setter stor pris på variasjonen dette gir.
Hvor mange timer i uken bruker du egentlig på vervene dine?
– Ca. tolv timer i løpet av en vanlig uke. Noen ganger mye mer. I starten av et semester for eksempel: Da skal alt planlegges, det skal rekrutteres nye medlemmer, det skal holdes møter. I perioder blir det mye stress, men jeg liker den delen også. Jeg blir fort rastløs. Halvparten av alle frivillighetstimene i uken går med til å være leder i FN-studentene. Men jeg er også velsignet med et veldig dyktig team. Alle gjør som regel jobben sin. Slik sett er jeg heldig, ellers ville jeg nok brukt mange flere timer.
Hva er de kjipeste arbeidsoppgavene?
– Å irettesette eller kjefte på folk som ikke har gjort oppgavene sine godt nok, eller som ikke leverer innen fristen. Det er heldigvis ikke så ofte. Noen ganger kan det være vanskelig å holde oversikt over absolutt alt også.
De kjekkeste arbeidsoppgavene?
– Det aller kjekkeste er å se hvor bra vi får det til. Når møtene er givende for tilhørerne. og når det er mange som kommer på møtene. Som regel kommer det mellom 20 og 40 på møtene hver uke, det er jeg veldig fornøyd med.
Har du noen baktanker med alle disse vervene? Er du en CV-rytter?
– Det er nok mange som har verv for å pynte på CVen. Men for min del kunne jeg aldri hatt alle disse vervene, brukt alle disse timene, og samtidig være motivert hvis ikke dette var noe jeg brant for. Jeg tror ikke CV-rytterne jobber for organisasjonens beste, men for sitt eget beste. For meg er dette drømmen. Det er dette jeg har lyst til, det er dette jeg vil drive med resten av livet. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det ser pent ut på CVen, men det er ikke det som driver meg.