– Humaniora er oversett
Humaniora-fagene får ingen lovnader og lite omtale i regjeringas forskningsmelding. – Skuffende, synes HF-dekan Kathrine Skretting.
Fakultetet omfatter såkalte myke fagområder som språk, kunst, kultur og historie, og Skretting mener disse områdene er oversett i forskningsmeldinga regjeringa presenterte 24. april. Meldinga har i stedet et sterkt fokus på klimaforskning og andre teknisk-naturvitenskapelige forskningsområder.
Historisk-filosofisk fakultet (HF) kom i desember i fjor med et innspill til forskningsmeldinga, hvor de poengterte at humaniora-fagene kan bidra i blant annet velferdssatsningen. Dette ble nevnt i meldinga, men Skretting er ikke fornøyd med kun omtale.
– De få gangene forskning innen humaniora blir nevnt, er det ingen forpliktelser eller lovnader å spore. Det har vært mange initiativer til forskningssatsing fra vår side, derfor er det skuffende at vi bare såvidt blir omtalt, sier dekanen.
– Blant annet har vi jobbet i tre år med et nasjonalt samarbeidsprosjekt om kompetanseutviklng og deltakerarenaer (KODE), men prosjektet nevnes bare helt uforpliktende i meldinga, sier Skretting.
Vil ikke bli haleheng
Skretting er kritisk til det hun mener er et for sterkt fokus på materiell verdiskaping.
– Det konkrete nytteaspektet ved forskning er selvfølgelig viktig. At forskningen skal bidra til å løse klimaproblemene og minske fattigdom, er høyverdige mål. Men forskningens egenverdi og nytenkning overskygges av trangen til hele tiden å se etter den konkrete nytteverdien, hevder hun.
Som en løsning på problemet, ønsker Skretting å vise at også forskere innen humaniora bidrar til konkrete resultater.
– Humaniora kan for eksempel enkelt knyttes opp til problemstillinger rundt klimaendringene. Men det er viktig at vi ikke bare blir et haleheng til de teknisk-naturvitenskapelige forskningsprosjektene, men også bidrar til forskningen på egne premisser.
For å få til dette, foreslår Skretting å doble støtten til fri grunnforskning.
– For oss ville det betydd flere stipendiatstillinger innen humaniora og økt anerkjennelse for vårt fagmiljø.
Ifølge forskningsmeldinga skal denne støtten til fri forskning prioriteres.
– Men her, som på så mange andre punkter, savner jeg en forpliktende målsetning, sier Skretting.
Vektlegger verdiskapning
Professor i statsvitenskap, Torbjørn Knutsen, mener de «myke» fagene har kommet i et uføre som følge av regjeringas forskningsorientering.
– Det har vært en trend i mange år at norsk forskning skal være nyliberal og forklarende, effektiv og resultatorientert. Gitt denne trenden har de humanistiske, og til dels også de samfunnsvitenskapelige, forskningsmetodene et kjempeproblem. Fordi disse fagene driver med problematisering framfor produsering, kan de bli sett på som lite matnyttige, forklarer Knutsen.
Han mener humaniora-fagenes fokus på bevaring av kunnskapsarv og bidrag til nytolkninger og nye forståelser har gått over hodet på politikerne.
– Verken Norsk forskningsråd eller politikerne ser ut til å være interesserte i abstrakte, problematiserende, kritiserende forskningsresultater, sier han, og poengterer at problemet blir synliggjort når det kommer til bevilgninger av forskningsmidler.
– Den forskningen som ikke bidrar til landets materielle verdiskapning hevder seg dårlig i konkurransen om midler.
Knutsen understreker at universitetene ikke bare skal fokusere på innovasjon.
– De har også en kunnskapsbevarende oppgave, men det har ikke regjeringa tatt hensyn til i forskningsmeldinga.
– Ser behovet
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU mener også at humaniora-forskernes innsats og initiativ burde vært tydeliggjort i meldinga. I likhet med Skretting trekker han fram det tematiske forskningsprogrammet KODE som et godt initiativ.
– Men forskningsmeldinga reflekterer at dette ennå ikke har samme status som de hardere forskningsprogrammene.
Digernes kritiserer meldinga for å generelt være for lite ambisiøs og konkretiserende.
– Hvis regjeringa mener alvor med de målene de setter, bør de klare å konkretisere hvilke tiltak det skal bevilges penger til, mener han.
Siden det er forskningsmeldingas målsetninger som prioriteres, og siden ressursdisponeringen skjer gjennom Norsk forskningsråd, mener Digernes det er vanskelig for NTNU å bedre de humanistiske fagenes stilling.
– Innenfor NTNUs budsjett er det ikke tilrettelagt for slike omprioriteringer.
Kunnskapsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar før Under Dusken gikk i trykken.
