
Kritiserer Statoil-sponsing
Statoil er UKAs hovedsponsor, men deres kulturengasjement får mange kunstnere til å se rødt.
Tekst: Maria Birkeland Olerud, Sarai Folkestad
Ragnhild Freng Dale fra aksjonsgruppen mener Statoil kjøper seg sosial lisens og troverdighet ved å sponse kultur, idrett og utdanning. Hun setter spørsmålstegn ved at et slikt selskap har makten til å bestemme hvem som er den neste generasjonen av kulturtalenter og mener det er det offentlige som har hovedansvaret.
– Det offentlige må satse på kulturen og lage støtteordninger slik at kulturlivet klarer seg uten sponsing fra oljeselskaper, sier hun.
Den norske stat eier to tredjedeler av Statoil, men legger ikke retningslinjer for selskapets virksomhet. Selskapet styres som om det var privat. BI-professor Anne-Britt Gran er enig i at forskjellen mellom sponsing fra private bedrifter og statlig støtte er vesentlig.
– Forskjellen på Statoils pengebruk på kultur og kulturdepartementets pengebruk, er at Statoil bevilger midler til kultur utfra en egeninteresse om å styrke selskapet internt og eksternt, mens Kulturdepartementet bruker skattebetalernes midler for å styrke kulturlivet generelt for den norske befolkning.
UKA sikrer drift
Leder Dag Herrem av Finansstyret på Samfundet forklarer at det er overskuddet fra UKA som subsidierer aktivitetene på Huset. Finansstyret setter i forkant av festivalen et krav på hvor stort overskuddet må være. Årets festival må ha et overskudd på minimum 6,1 millioner.
– Kravet til overskuddet fra UKA er basert på forventninger om hvilken inntjening festivalen kan oppnå uten at den skal være nødt til å bli helt komersiell, sier Herrem
Kravet til festivalen har vært uendret de siste åtte årene, utenom justeringer for konsumprisindeksen.
I tillegg til overskuddet fra festivalen, er UKA forpliktet til å legge verdier i Huset. Før festivalen skal ett av Studentersamfundets lokaler pusses opp, i år er det Daglighallen som har blitt fornyet.
Budsjettet på byggeprosjektet skal være minst én million kroner. Dermed blir det totale kravet fra Finansstyret 7,1 millioner. UKE-sjef Jørgen Gravseth Espnes og markedssjef Anne Britt Lello forteller at festivalen er avhengig av sponsingen fra næringslivet.
– Rent ressursmessig hadde det vært umulig å arrangere UKA i sin nåværende form uten det samarbeidet vi har med næringslivet. Det er dette som betaler for mye av kulturen, forteller de.
I følge Herrem legger Finansstyret ingen føringer for innhentingen av sponsormidler.
– UKA bestemmer selv i hvilken grad festivalen sponses og hvilke sponsorer de skal samarbeider med. Det legger ikke Finansstyret seg opp i, sier Herrem
– Mulig uten oljesponsing
Mange kulturfestivaler har de siste årene lagt seg på ei miljøfokusert linje med vegetarisk og økologisk mat, tiltak for energieffektivitet og strikt søppelsortering. Freng Dale trekker fram Øyafestivalen som en festival som har samarbeidspartnere som samsvarer med miljøimaget. Øya- og Hove-festivalen samarbeider for eksempel med Natur og Ungdom om resirkulering.
Av miljøtiltak nevner UKEledelsen begrensa bruk av plakater, samt en interesse for å beskytte Dødens Dal og områdene rundt mot ødeleggelser.
Synne Knudsen trakk seg fra bandet Team Me da de ble nominert til Statoilstipendet, hun skulle gjerne sett av flere festivaler kunne gå rundt med et miljøfokus.
– Empirien viser at det er mulig å overleve som festival uten oljesponsing. Det er synd at et så omfattende arrangement som involverer så mange studenter og artister, åpenbart stiller alle deltakere i en moralsk klemme, sier hun. Knudsen tror likevel problemstillinga vil gå over hodene på de fleste.
– I beste fall skaper saken en god diskusjon, men for flertallet havner dette i skyggen av logoer og markedsføring fra Statoil, bemerker hun.