Revyanmeldelse
Livlig og ivrig stemning på Indøkrevyen
Indøkrevyen viste seg gode til å gjøre narr av alle andre, men de gjorde det med en god dose selvironi.
«I beste stengetid tar oss med inn i en tid hvor alt er kaos og ingen eier skam. Hensikten er å vise hvem vi er, og hvem vi ønsker å være. Endringen oppstår etter stengetid».
Allerede før forestillingen har jeg rukket å få et godt inntrykk av revyen i form av et oversiktlig og informativt revyprogram.
Selve revyen har også en lovende start, ironisk nok med låten «Det er stengt»; den første av en rekke sprudlende andre. Under disse numrene ble det vist enorm energi og engasjement fra skuespillerne. I tillegg fikk vi servert gjennomført koreografi, og det paret godt med de mange melodiene til det meget kapable bandet.
Under nummeret «One band solution» ble scenen delt av Israel og Palestina i sammenheng med Eurovision Song Contest. Til tross for at gjennomførelsen var svært god, står nok ideen om samlet deltakelse under Eurovision igjen som en fin, men usannsynlig tanke.
En annen slager av en låt var «Jeg deler støtten min» og handlet om hvor mye man kan endre verden ved å vise sin støtte til en humanitær krise ved å dele noe på instagram-historien sin.
Gjennom hele revyen er de gode på å gjøre narr av alle andre. Avgåtte statsråder presentert som barn, Gjert Ingebrigtsen, Sindre Finnes og distriktene (alt utenfor Oslo og Bærum) var blant de som fikk gjennomgå.
Samtidig er det også mange vitser på egen bekostning. Blant annet tas de etiske spørsmålene rundt virksomheten til fremtidige arbeidsgivere opp. Deretter står den overveldende mengden ekstrapoeng som deles ut for å sikre mangfold på studieprogrammet for tur.
«Reven i hakkebakkeskogen» var kveldens aller beste sketsj. Sketsjen følger den kurdiske (svenske) reven og hans forsøk på å inngå forretningsavtaler. Skuespilleren treffer alle notene der det kommer til å snakke svensk, til og med dialekten er plettfri.
Utover de nevnte sketsjene, var det dessverre også deler av revyen som ikke var like underholdende. For eksempel ble sketsjen om stortingspolitikere i barnehagen litt åpenbar til tross for at utførelsen var kreativ. Det begynner å bli en stund siden Bjørnar Moxnes stjal de dumme solbrillene, og det har dessverre nådd et punkt hvor vitsen har blitt fortalt såpass mange ganger at den ikke er morsom lenger.
Det skal likevel sies at det var gjennomgående latter i salen selv under de sketsjene som ikke falt i smak hos undertegnede. Enten skyldes det at det var for avansert humor for meg til å forstå, eller at salen bestod av gode og støttende medstudenter.
I beste stengetid står igjen som en livlig forestilling som viste seg aller best gjennom sine lange, livlige og ivrige låter. Noen av låtene føltes som sammensetninger av flere forskjellige kjente melodier, som føltes litt forvirrende, men uten at det gikk utover kvaliteten. Til tross for litt vonde seter var dette en fabelaktig måte å tilbringe onsdagskvelden på.
LES OGSÅ: Surrealistisk med stor S
