Hallo, vil noen høre mine tanker om Sult?

I vår herres år 2026 eksisterer det flere digitale bokklubber hvor man kan lytte på kjentes tanker om ulike romaner man har lest. Men hvor kan de ukjente, amatørlesende studentene dele sine tanker i Trondheim?

Arkitekturstudenter som leser

For ett år siden gikk den ferske arkitekturstudenten Emil Salomonsen rundt på campus Gløshaugen med tanker og meninger han ønsket å dele om romanen han nettopp hadde lest. Problemet var at kompisene ikke hadde lest det samme, og hans tanker fikk ikke noe utløp.

– Jeg hadde veldig lyst til å snakke om det jeg hadde lest, og jeg la merke til at også andre hadde behov for det samme, forklarer Salomonsen.

Et halvt år senere innså han løsningen, da han ble oppfordret til å starte en egen linjeforenings-bokklubb som ble døpt Bokerskapet.

– Det er ganske sjeldent å finne venner som leser, og enda verre å finne noen som leser samme bok som deg, så da kan bokklubb være en grei, lavterskel løsning for å snakke med kjente om en roman som alle leser samtidig, mener Salomonsen.

Tilbud for alle og enhver

En viktig aktør for bokglade, fattige studenter er også de ulike bibliotekene i byen. Trine Johnsen, bibliotekar ved Trondheim folkebibliotek leder en lesesirkel ved folkebiblioteket i byen.

– Sirkelen møtes en gang i måneden, og det eneste kravet for å være med er at du har lest boka.

Grunnet sirkelens åpenhet blir likevel aldersgruppen svært spredd.

– Deltakerne er alt fra 30 til oppe i 80-årene.

Hvor mange skal jeg dele mine tanker om Sult med?

For å sørge for en god diskusjon er lesesirkelen på biblioteket begrenset til tolv personer.

– Hvis lesesirkelen er for stor, blir det litt vanskelig for alle å komme til orde, forteller Johnsen.

I bokklubben til Salomonsen er foreløpig hele 30 stykker i gruppenchatten, men antallet som møter opp, pleier å være mindre.

– På møtene har vi pleid å være mellom åtte og tolv personer. Det varierer litt med om folk har tid og kanskje hvor lang boken er, forklarer Salomonsen.

Å fange en vill student

Også Litteraturhuset bidrar med et lignende tilbud i byen. Dette er tilbud som gjelder for alle, enten du er student eller godt voksen. Her organiseres lesesirkelen i tematiske eller forfatterbaserte møter, og det koster 400 kroner for en serie på fire møter.

– Denne våren var det Roy Jacobsen som var hovedfokus på Litteraturhuset, forteller Herman Nesse, programkoordinator for Litteraturhuset i Trondheim.

Nesse poengterer at alle er velkomne på Litteraturhuset, men at det likevel kan være vanskelig å nå ut til alle til tider. Spesielt Roy Jacobsen er mer populær hos den eldre generasjonen enn de unge.

– De som kommer på slike tilsetninger, er gjerne damene på 50 år og oppover

Studentene kan altså være vanskelig å nå frem til.

– Det er ikke veldig mange studenter som møter opp, men noen er det likevel. Vi prøver absolutt å fange flere, forklarer Nesse.

Økt popularitet

Bibliotekar Johnsen merker populariteten lesesirkler har fått, og mer generelt at folk har fått en ny kjærlighet for litteratur. Dette synes hun er veldig positivt, samtidig som hun ser på litteraturens oppsving som en motreaksjon til at ting ellers går veldig fort.

– Nå ser jeg jo ungdommer på bussen som sitter og leser. Det var jo sånt vi holdt på med før i tiden, sier hun.

Arkitektstudent Salomonsen selv hev seg på lesebølgen som kom i etterkant av koronapandemien.

– Jeg begynte ordentlig å lese i andre klasse på videregående, så jeg føler jeg er et godt eksempel på at man kan starte med bokklubb selv om man ikke har lest i alle år.

Også på Gløshaugen merket han interessen for å lese mer.

– Når jeg gikk rundt og snakket om ideen om bokklubb, så var det flere som var interessert fordi de ønsket å lese mer, fortsetter Salomonsen.

Bokklubben ble derfor et sted for dem som ønsket å prate mer om deres tanker rundt romaner, men også dem som trengte et lite dytt for å ta opp en bok.

Enkelt

Salomonsen mener følgende:

– Det er kjempeenkelt å starte en bokklubb, og du trenger ikke å være noen ekspert på litteratur.

Johnsen påpeker at det er enkelt å starte en lesesirkel eller bokklubb.

– På Moholt bydelsbibliotek kan man bestille et lesesirkelsett, altså et sett med bøker, hvis man vil ha sin egen lesesirkel. Det er ingen kunst; det kan alle gjøre, forklarer hun.

Salomonsen forklarer også om mengden arbeid han trenger å gjøre, for selv om Salomonsen styrer selve bokklubben, så er det ikke så mye arbeid som man kanskje skulle tro.

– Medlemmene sender inn forslag, og så velger jeg ut fem romaner som kan være interessante å diskutere. Selve utvalget av romanene er altså bare halvdemokratisk, innrømmer Salomonsen.

Samtidig forklarer han hvordan møtene ofte går av seg selv og at samtalen flyter.

– Det eneste kriteriet for å komme på møtene er at man har lest romanen og har med et favorittsitat til høytlesning.

Valget av favorittsitat fører til at flere ulike temaer blir tatt opp under møtene, som også gjør at det ikke er noe behov for at Salomonsen styrer samtalen.

– Derfor er det veldig lite arbeid for meg, men det gjør også terskelen lav for dem som er med i klubben.

Arkitekturstudenten avslutter med en klar oppfordring.

– Til dere som leser: Start en bokklubb.

Bøker du kan lese med solbriller på