Rett fra toga til gudstjeneste
Mens de fleste nye studenter våkner med dundrende hodepine og en halv kebab i hånden, foregår det en litt annerledes fadderuke som ikke alle vet om.
– Det er ikke lett å være ung i dag, og mange sliter psykisk. Da er det fint å finne en trygghet i at man er Guds barn, sier Daniel Meyer.
De siste ukene har maskiningeniørstudenten, sammen med resten av fadderkomitéen, planlagt to rusfrie fadderuker.
Fadderukene arrangeres av Norges kristelige student- og ungdomslag og Kristen idrettskontakt, også kalt Laget og Krik.
Daniel Meyer og resten av komitéen har blant annet arrangert byrebus, hybelkveld, omvisning i Nidarosdomen og turer. Alt er rusfritt.
Tør å by på seg selv
– For mange er det litt deilig å ikke føle på noe press og bare ha det gøy som man er, forteller Meyer.
Den lave promillen holder imidlertid ikke stemningen tilbake.
– Det er mange som er vante med sånne miljøer der man ikke drikker. De tør å by på seg selv såpass mye, forteller maskinstudenten.
Meyer innrømmer at noen er litt sjenerte de første ukene, men etter et par uker danner det seg et miljø der alle er seg selv fullt ut og koser seg som man er.
– Man trenger ikke noen hjelpemidler for å ha det gøy, konstaterer han.
Og gøy har de det. Meyer beskriver faktisk stemningen som alltid god i miljøet.
– Banne, slå, drikke og drepe
– Det beste er hvor gode vi er med hverandre. Jeg merker kontrasten til miljøene jeg har vært i tidligere.
Han forteller at han tidligere har opplevd sekulære miljøer hvor det var kultur for blant annet baksnakking. Meyer forteller at han aldri følte seg helt hjemme der.
– Men med én gang jeg kom inn i kristne miljøet, var alle interessert i meg, og jeg trengte ikke bevise noe, forteller Meyer videre.
Meyer opplever at de færreste har kunnskap om hvordan de kristne miljøene fungerer.
– Alle har jo fordommer.
Den vanligste fordommen Meyer møter, handler om hvordan selve troen fungerer.
– Mange tror at man må følge mange regler for å være kristen. At man ikke kan banne, slå, drikke eller drepe, og at det å tro ikke er nok, forklarer Meyer.
Han skynder seg å understreke at man selvfølgelig ikke bør drepe eller slå.
Alltid en ledig stol
Fordommene mener Meyer at kommer av at de kristne studentene fort sitter fast i den kristne boblen.
– Vi kan bli bedre på å være mer med andre som ikke er kristne, men det er jo veldig behagelig å være i den kristne boblen. Man har det veldig fint her, innrømmer Meyer.
Han forteller at i boblen er i hvert fall alle velkomne.
– Her er det alltid en ledig stol hvis man vil sette seg ned. Så hvis folk ikke har noen å sitte med, kan de sette seg her, smiler Meyer.
Ønsker mer åpenhet
Noen dager senere er fadderuken godt i gang, og fredag kveld har en stor gjeng samlet seg på Berg prestegård.
I bakgrunnen hører man bass og roping fra et vors, men inne på prestegården går det i lovsang og Pepsi Max.
Det er fullt rundt bordene der det blir servert gratis middag. Etter middagen blir bordene skjøvet bort, og lovsang og vitnesbyrd står for tur.
Vitnesbyrd er en kveld der en eller flere forteller om hvordan de møtte Jesus og ble kristne.
En av de nye kristne studentene som har møtt opp, er Steinar Kjellingland.
Han har også vært med på fadderuken til studiet sitt, maskiningeniør, men mener at Lagets fadderuke er noe helt annet.
– Her trenger man liksom ikke å prestere, sier han.
Maskinstudenten møter sjelden negative fordommer mot troen sin på studiene, men kunne ønske at det var mer åpenhet rundt det å snakke om den.
– Jeg tror at det er veldig viktig for folk å ikke fornærme noen, og derfor vil de ikke snakke om troen, forklarer Kjellingland.
Rett fra toga til gudstjeneste
Dagen etter er det studentgudstjeneste i Norkirken, som også kalles Salem. Her møtes studentene hver lørdag, og i dag er det samlet rundt 300 i salen.
Utenfor er Trondheims gater fulle av togakledde studenter, som for noen som akkurat har vært i gudstjeneste, kan minne litt om drita engler.
Inne på gudstjenesten er det, i likhet med i gatene utenfor, allsang, vin, nye studenter og hender i været.
Grunnskolelærerstudenten Lillan Skjulestad kom rett fra togafest til gudstjenesten og har lakenet i vesken under stolen foran seg.
– Jeg prøver å være litt med på begge fadderukene, forteller den nye studenten.
På mange måter synes hun at fadderukene ligner, men med én åpenbar forskjell.
– Her er ikke alkoholen i sentrum; man er ikke avhenging av alkohol for å bli kjent.
Det beste synes hun imidlertid er at man føler seg så velkommen i det kristne miljøet. Her mener Skjulestad alle blir sett.
– Det er ingen krav til hvordan du skal være; du kan bare komme som du er, sier Skjulestad.
Oppleves som lite inkluderende
Lektorstudent Eirik Tobiasen har bodd i Trondheim i to år og følt på utfordringen det er å balansere studiemiljøet og det kristne miljøet.
– Jeg bruker ganske mye tid her, og det går utover tiden i studiemiljøet, men det er så godt fellesskap her, forteller Tobiasen.
Han tror at det er mange som ender opp med å bruke mye tid i den kristne boblen og ikke så mye tid på andre ting.
– Derfor tror kanskje folk at det kristne miljøet er lite inkluderende, fordi vi først og fremst er med hverandre, sier Tobiasen.
Han legger til at alle er velkomne i det kristne miljøet. Lektorstudent Hans Ole Grimsrud sier seg enig i denne skildringen.
– Det kristne miljøet kan fort bli en boble, sier lektorstudenten.
– Trenger ikke være god og kul
Han tror at boblen kommer av at det er så mange gode tilbud i Trondheim for kristne studenter. Selv er han med i Samfundets Debattkomité, og opplever at det kristne miljøet er et godt alternativ til Trondheims studentmiljø.
– Vi har jo Krik som erstatter NTNUI og Salem som erstatter Samfundet. Det er så mange tilbud at man egentlig ikke trenger å forholde seg til ikke-kristne, forklarer Grimsrud.
Dette mener han kan ha flere negative konsekvenser.
– Når man ikke snakker sammen, vokser uvitenheten på begge sider, noe som kan føre til polarisering og fremmedfrykt, sier Grimsrud.
Denne tendensen synes Grimsrud er lei, og mener det kan bygge opp under en oss-mot-dem-tankegang.
– Jeg tror ikke at de kristne studentene egentlig tenker sånn. Men siden det er så hyggelig i de kristne miljøene, er det lett å bare bli der, forklarer Grimsrud.
Ikke som NTNUI og Samfundet
Når Grimsrud beskriver miljøet, er det lett å skjønne hvorfor mange trekkes mot det.
– Det beste er at man føler seg så velkommen. Man trenger ikke å være kristen engang, smiler Grimsrud.
Han sammenligner miljøet med de andre studentmiljøene i Trondhjem.
– Det er veldig lavterskel. Det er ikke som NTNUI og Studentersamfundet. Hos oss er det ikke noe opptak, og du trenger ikke være god eller kul. Du kan bare komme som du er, sier Grimsrud.
Det Grimsrud liker med det kristne miljøet og den kristne troen, kan oppsummeres i favorittbibelverset hans Romerne 10:9:
«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.»
– Grunnen til at det er min favoritt, er at det forklarer hvor enkelt det er å bli frelst.
Nordmenn snakker lite om religion
– Nordmenn er ikke så glade i å snakke om religion, og spesielt delen av religion som handler om følelser, blir for intimt for mange, sier religionsprofessor Asbjørn Dyrendal.
Han mener dette kan være én av grunnene til at nordmenn ikke har så mye kunnskap om religion.
– Og Norge er et av de mer sekulariserte landene i verden, legger professoren til.
Han synes likevel ikke det er rart at noen studenter bruker mye tid i de kristne studentmiljøene.
– Det er jo et meningsgivende fellesskap, og så gir det kontinuitet til de kirkegående studentene, på samme måte som idrettsungdom fortsetter med idrett i den nye byen.
Utfordrer eksistensen deres
– Det er umulig å vite sikkert hvorfor et annet menneske tror, sier psykologiprofessor Lars Morten Rimol.
Han understreker at den viktigste måten å forholde seg til andres tro på, er å snakke med dem, ikke «forklare» dem utenfra.
– Dersom du spør en prest hvorfor folk er kristne, vil han si at det er den hellige ånd, mens Freud mente at det er en erstatning for den tryggheten foreldrene våre representerte som barn.
Han gir flere forklaringer på hvorfor flere opplever et ubehag rundt å snakke om religion.
– En forklaring kan være at ikke-troende opplever religiøs tro som irrasjonell, kanskje til og med barnslig. Samtidig er de redde for å fornærme den som tror eller vise manglende respekt for noe som er viktig for dem, sier Rimol.
Han tror at det kan være ubehagelig å diskutere med noen som har et sterkt personlig forhold til troen sin, fordi man vet at kritikk av troen kan oppleves som kritikk av personen.
Et uttrykk for tiden vi lever i
– Jeg tror dessuten generelt at unge i dag i større grad enn tidligere er redde for å fornærme andre og ikke minst forsiktige med å utfordre andres identitet.
Rimol tror at dette kan føre til at man diskuterer mindre.
– John Stuart Mill sa at om man ikke diskuterer med meningsmotstandere, mister man ikke bare muligheten til å forstå deres meninger, men også sine egne, sier Rimol.
Han kan likevel forstå hvorfor noen vegrer seg fra diskusjonen.
– Folks tro er en del av deres identitet, så hvis man utfordrer den, kan det føles som at du utfordrer eksistensen deres, reflekterer Rimol.
