Shot-undersøkelsen 2026: Økende økonomisk press for studenter
Shot-undersøkelsen viser at studenter har bedre livskvalitet enn tidligere, men at flere mangler en økonomisk buffer.
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) er en omfattende undersøkelse som kartlegger heltidsstudenters helse, trivsel, livskvalitet, økonomi og studiehverdag. Rapporten har også som hensikt å danne et kunnskapsgrunnlag for videre forebygging og tilrettelegging av utdanningsinstitusjoner.
Undersøkelsen gjennomføres av Folkehelseinstituttet (FHI) hvert fjerde år, med støtte fra studentsamskipnadene Sammen, Sio og Sit. Shot i 2026 baserer seg på svar fra 54 194 studenter på landsbasis i 2026. Tirsdag 15. september ble rapporten for 2026 publisert.
Livskvalitet og psykisk helse
Årets undersøkelse avdekker blant annet at andelen studenter med betydelige psykiske helseplager har sunket fra 25,0 til 21,3 prosent. Direktør for velferdstjenester ved Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit), Gustav Østerberg Øverli, trekker frem de positive trendene i Shot-undersøkelsen. Han understreker imidlertid grunn til å være forsiktig optimist.
– Shot-undersøkelsen indikerer positive trender. Men dette er ingen friskemelding: Vi ser at tiltak funker og det er viktig å opprettholde dem, sier Øverli.
Øverli mener blant annet det er viktig med gode faglige og sosiale arenaer der studenter kan møte andre. Han trekker fram studentfrivilligheten i Trondheim som helt sentral.
– I Trondheim gjør studentene mye selv gjennom studentfrivilligheten. Det skaper mange møteplasser der man kan delta i fellesskap og oppleve mening, forteller Øverli.
Til tross for at den psykiske helsen blant studentene er bedret, rapporterer likevel 1 av 4 studenter om redusert livskvalitet. Årsaken til utviklingen er ikke entydig, men økonomiske vansker og mangel på personlig økonomisk buffer er mulige forklaringer.
Økonomisk buffer og bekymringer
Shot-undersøkelsen viser at 3 av 10 ikke kan betale en uforutsett utgift på 7 500 kroner. Dette indikerer at disse studentene har mangel på økonomisk buffer. 24,7 prosent av deltakerne rapporterte også vansker med løpende utgifter.
– Det er kjent at det er en sammenheng mellom økonomisk belastning og psykisk helse, sier Øverli.
På regionsbasis er det samtidig høyest mangel på økonomisk buffer blant studenter i Sørøst-Norge, og lavest i Midt-Norge. Studentene i Trondheim kommer med andre ord godt ut av undersøkelsen.
En fulltidsstudent får om lag 11 000 kroner i måneden som basisstøtte fra Lånekassen. Shot-undersøkelsen viser at om lag 79 prosent av studenter har en deltidsjobb. Samtidig rapporterer 41,3 prosent av studenter at de opplever at deltidsarbeid går ut over studieprestasjonene.
– Kombinasjonen av studier, frivillighet og arbeid kan oppleves belastende. Økt arbeid vil også ta tid fra frivillig arbeid. Samlet sett kan dette oppleves som en stressfaktor, sier Øverli.
Sits lavterskeltilbud og utfordringer rundt finansiering
Tilbudet om offentlig psykisk helsehjelp for studenter, ligger i dag delvis hos Sit. De tilbyr blant annet lavterskel samtaletilbud med rådgivere, økonomisk mestringskurs og psykiske helsetilbud. Øverli peker allikevel på utfordringer rundt finansieringen av tilbudet.
– I dag betaler studentene selv for en betydelig del av våre helsetjenester gjennom semesteravgiften, forteller Øverli.
Han peker videre på utfordringer knyttet til stabilitet i kommunal bistand, og behovet for prioritering av økonomisk støtte fra samfunnets felleskasse.
– Finansieringen av helse- og mestringstilbudet vårt er uforutsigbart. Dette skaper utfordringer i finansieringen av våre tilbud. Vi mener derfor at dette burde komme fra samfundets felleskasse, da god psykisk helse kommer hele samfunnet til gode.
Svar på spørsmål om forbedring og myndighetenes ansvar, formidles gjennom leder av Norsk studentorganisasjon, Eva Franko Aas.
Råd til forbedring
Aas er på plass i Oslo for lanseringen av Shot-undersøkelsen. I panelsamtalen i forbindelse med lanseringen blir hun bedt om å gi konkrete råd til forbedring, basert på resultatene fra årets rapport.
– Til institusjonene vil jeg oppfordre til å skape gode studentarenaer. Til samskipnadene vil jeg oppfordre til å prioritere lavterskeltilbudene, særlig til psykisk helse, sier Aas.
Avslutningsvis understreker hun myndighetenes ansvar for forebygging, og peker på økt studiestøtte som et av de viktigste tiltakene. Hun mener også at kommunene må ta sin del av vertskommuneansvaret, nemlig økonomisk støtte til studentsamskipnadene.
Shot-undersøkelsen er offentlig publisert, og kan leses i sin helhet på studenthelse.no.
