Ny satsing på romteknologi ved NTNU
NTNU, sammen med UiO, UiB og UiT kan få 40 millioner kroner til romteknologisatsing.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at de fire universitetene får 40 millioner kroner i 2027. Fra 2028 vil beløpet øke til 80 millioner kroner årlig. Pengene skal være delt likt mellom universitetene og bidra til norsk kompetanse, forskning og teknologiutvikling innenfor romteknologi. Dette skriver NTNU i en pressemelding.
Hva vil pengene gå til?
Roger Birkeland er førsteamanuensis ved NTNU med fokus på romteknologi.
Han forteller at det er lite informasjon fra regjeringen om hvordan pengene skal brukes.
– Vi vet kun det som står i pressemeldingene og artiklene rundt det, så vi vet generelt veldig lite. Men vi håper at det blir en langsiktig satsing som NTNU kan bruke ganske fritt til å bygge opp både utdanning og forskning på romteknologi.
Birkeland har selv noen tanker om hvordan pengene burde bli brukt.
– Noe av pengene burde gå til å bygge felles satellitter, slik at flere av universitetene vi samarbeider med kan jobbe i lag. Det vil gjøre at vi får felles forskningsplattformer.
Birkeland poengterer at forskningsmiljøet trenger penger og forklarer forskningssituasjonen til romteknologi i dag.
– Vi har god labinfrastruktur på bakken i dag, men ikke i rommet. Litt av satsingen kan brukes til å sende opp en forskningssatellitt, for eksempel annet hvert år. I rommet kan man teste ut både nye instrumenter og nye måter å operere på.
NTNU er gode på romteknologi
Fagmiljøet for romteknologi på NTNU og generelt i Norge er lite. Likevel mener Birkeland at Norge har teft for romteknologi. Birkeland mener at Norge er spesielt gode på nisjer, som småsatellitter.
– Vi har fått opp to forskningssatellitter, og vi har vært med på mange flere prosjekter. Hvis du ser på både forskningssatellitene som NTNU lager i vår regi, i tillegg til studentatellitene til Orbit, så tyder det på at vi ligger langt fremme.
5. september skapte studentene i Orbit NTNU norsk romfartshistorie da de skjøt opp satellitten Framsat 1 fra Andøya.
Birkeland er tydelig på hva som gjør NTNU sine satellitter så gode.
– Vi bygger satellitter på en enkel og billig måte samtidig som satellittene er gode nok til å løse oppdraget.
Hvorfor er norsk romteknologisatsing viktig?
For noen kan det virke merkelig at regjeringen bevilger så mye penger til romfart.
Birkeland kan derimot opplyse om at satsingen er betimelig.
– Romteknologi er viktig for Norge. Det brukes blant annet til miljø- og sikkerhetsoppdrag, forteller Birkeland.
Det kan nesten virke som at det kun er kreativiteten som setter grenser for hva man kan gjøre med slik teknologi. Birkeland og hans fagfeller har brukt teknologien til mye forskjellig.
– Vi har for eksempel brukt satellittene for å kartlegge algeoppblomstring i havet, forteller Birkeland.
Birkeland fremhever at ny forskning vil kunne gi mange nye muligheter for hvordan romteknologi anvendes.
– Med den nye forskningen skal vi prøve å utvikle bedre måter for å overvåke skipstrafikk. Vi skal utvikle bedre instrumenter og sende opp nye satellitter. Dette vil gjøre at vi får et bedre sikkerhetsbilde av havområdene våre, sier Birkeland.
Påvirker studenter positivt
Birkeland har tydelige meninger om hvordan satsingen kommer til å påvirke studenter.
– For studenter sin del er dette veldig positivt, sier Birkeland.
Først og fremst vektlegger Birkeland at støtten vil gjøre det lettere for studenter å velge romteknologi.
– Dette vil gi muligheter for enda flere studenter og masteroppgaver innen romteknologi, samtidig som det vil muligens motivere enda flere til å forske og få relevante jobber i industrien, forteller Birkeland.
Satsingen er kun et forslag
Birkeland har jobbet lenge med å fremme en satsing på romteknologi. Nå har bønnen hans endelig blitt hørt av regjeringen. Imidlertid er satsingen per nå kun et forslag i statsbudsjettet. Det betyr at det ennå ikke er bestemt om NTNU kommer til å få tildelt pengene for satsingen til romteknologi.
Det gjør at Birkeland ikke helt ennå kan tenne kakelysene, og han har dermed et sterkt ønske om hvordan forhandlingene skal gå for seg.
– Jeg håper bare at partiene på Stortinget forstår hvor viktig satsing på romteknologi er, og at denne forståelsen fører til at forslaget overlever forhandlingene på Stortinget.
