En guide til oppgaveskriving

Tekst: Stine Henriksen og Henrik Delsbek

Teksten du leverer inn er beviset på at du har forstått pensum og oppnådd læremålene. I de fleste tilfeller er semesteroppgaven en obligatorisk øvelse som krever bestått for å gå opp til eksamen. Ulike studier kan ha ulik strukturering og krav til semesteroppgaven, men det finnes noen enkle fellestrekk. Disse er også hjørnesteinene til en god eksamensbesvarelse, enten det er hjemmeeksamen eller skriftlig skoleeksamen.

INNLEDNINGEN

Den skal forberede leseren på det som kommer videre. Den skal være så presis at leseren får en følelse av kontroll etter å ha lest den. Kontroll over hva oppgaven handler om, og hvordan oppgaven er strukturert og besvart. En innledning skal kort nevne ditt eget standpunkt, de teoretikere og teorier du har valgt ut og hvorfor du mener disse er relevante. En tommelfingerregel er at leseren skal kunne lese kun innledning og avslutning, men likevel sitte igjen med en følelse av forståelse av oppgaven.

PROBLEMSTILLING

I innledningen burde det formuleres en konkret og snever problemstilling. Problemstillingen kan formuleres som en påstand, et formål eller et spørsmål. En påstand kan være hentet fra forfatterne på pensum eller være din egen. En påstand skal drøftes og må bestandig begrunnes grundig: Hvorfor mener du at denne påstanden stemmer? En problemstilling kan også være et formål. Da må den være faglig forankret. Et eksempel er: «Formålet med min tekst er å utforske om Aristoteles tenking er gyldig i dagens samfunn». Den vanligste type problemstillinger er spørsmål. Spørsmålet bør være så konkret som overhodet mulig. Et tips kan være å se på nøkkelord og om disse kan konkretiseres. Du må bestandig redegjøre for hva du mener med problemstillingen. Fortell om de elementene som er vektlagt og de elementer som er valgt bort, og hvorfor du har valgt å gjøre det slik.

RØD TRÅD

Digresjoner er kanskje studentens største utfordring. Her gjelder det å ha fokus på problemstillingen.Et tips kan være å ha problemstillingen nedskrevet på en lapp som er festet på datamaskinen. Et annet tips er at du skriftlig og direkte putter elementer av problemstillingen inn i hvert avsnitt. Når du går gjennom oppgaven kan det være lurt å stille spørsmålet «Hva bidrar dette avsnittet med til problemstillingen?» Slik tvinger du deg selv til å se sammenhengen mellom det du skalskrive om, og det du faktisk skriver. Dessuten blir det lettere for leseren å følge den røde tråden. Sensor kan ha et helt annet syn enn deg på hva en god oppgaveløsning er. I innledningen gjelder det derfor å presentere din løsning på en overbevisende måte. Alt pensum får ikke plass i en semesteroppgave. Gjør dine valg tydelig, begrunn dem faglig og godt, slik at ingen kan rette på deg etterpå. Du kan forestille deg at leseren er på et lavere kunnskapsnivå enn deg selv. Da må du forklare begreper og teorier grundig. Enkelte studenter tenker at faglærer eller sensor allerede vet «alt». Men deres jobb er å finne ut hva du kan, noe som er vanskelig om du ikke har tatt deg tid til å forklare oppgaven, begreper og valg av teorier.

DRØFTING

Å drøft e betyr å se et tema, en påstand, et spørsmål eller en teori fra flere hold. Det innebærer at du ikke kan skrive om bare én teoretiker på pensum, fordi det da bare er ett argument som framstilles. Å drøft e er å forsøke å avgjøre om noe er sant eller usant. Dette krever at du veier argumentene for eller imot, og at du selv tar stilling i debatten. Dine meninger er med andre ord avgjørende her.

SAMMENLIGNING

Her skal du påpeke likheter og ulikheter, oft e mellom forfattere og deres teorier. To feil som mange gjør er at de glemmer å påpeke ulikhetene, og glemmer å påpeke de likheter og forskjeller som «sier seg selv». Ingenting sier seg selv i en semesteroppgave eller på en eksamen.

REDEGJØRELSE

Sies å være den enkleste av de tre oppgavetypene, men ikke la deg lure. Her gjengir du stoff et fra pensum og kritiske bemerkninger er unødvendige. Kunsten er å gjengi med egne ord og slik vise forståelse for pensum. Her må du stole på deg selv, dine tanker og dine fortolkninger. Det er selvfølgelig viktig å dobbeltsjekke med pensum, men ikke la deg rive med av forfatterens komplekse formuleringer og utallige begrep.

AVSLUTNINGEN

Skal bestandig stå i et gjensidig forhold med innledning. I avslutningen avslutter du det innledningen begynte på. Problemstillingen skal besvares, og de mest framtredende teoretikernes bidrag skal utdypes mer enn i innledningen.Et tips er å ha innledningen foran deg når du skriver avslutningen. Det skal ikke presenteres nye teorier i avslutningen, men du kan stille spørsmål om hva veien videre ville vært og stille nye spørsmål som har dukket opp iløpet av arbeidet.

Merk: Denne artikkelen er hentet fra Under Duskens Studentguide. Vi har laget guiden til alle nye studenter i byen. Les mer på dusken.no.