Innblikk i byens største rivalisering

Hvert semester avholdes det en fotballkamp mellom Lørdagskomiteen (LØK) og Klubbstyret (KLST), to arrangerende gjenger på Samfundet. Kampen startet imidlertid lenge før avspark. 

På Samfundet samles gjengene til hvert sitt vorspiel for å gire seg opp til kampstart. Her går det i øl, lagånd og ansiktsmaling. Fargene markerer tydelig lagene: LØK i svart, KLST i rødt. Stemningen er spent, og rivaliseringen tydelig.

Konkurranse og kameratskap 

Edgar Aksel Tandberg, pangsjonist i Lørdagskomiteen, har tatt del i tradisjonen siden høsten 2019. 

– Jeg synes kampen er viktig for samholdet i gjengen, og vorset før er av stor betydning, sier han. 

Tandberg forteller om en rekke kamper og en tradisjon preget av både konkurranse og kameratskap. 

– Jeg har spilt halvparten av gangene og vært trener resten. Jeg har vært med på å tape to kamper og vinne ti, sier Tandberg. 

Gode odds for LØK altså, men det har blitt jevnere de siste årene, forteller han. 

– De siste årene har det blitt avgjort på straffekonk ved to anledninger, hvor vi har vunnet én og KLST har vunnet én.

En slående éntre 

Fra Samfundet går turen videre til Duedalen, en bane som tilsynelatende alltid er ledig når kampen skal spilles. 

Ved ankomst møtes spillerne, tidligere medlemmer og tilfeldige tilskuere. En tidligere LØK-pang på joggetur stopper opp for å følge med, mens en eldre dame uttrykker bekymring for åpne flammer fra supporterne. 

Likevel er det Klubbstyrets entré som virkelig setter prikken over i-en. 

Løpende mot fotballbanen stormer de rødkledde inn, med røde fargebomber og en soundboks som dundrer løs på en sang med ett eneste ord: «Klubbstyret». Stemningen bobler av jubel og latter, ispedd et snev av irritasjon fra de svartkledde.

Sigg i én hånd, øl i den andre – og ballen mellom beina

Selve kampen spilles som syverfotball, 25 minutter per omgang. Intensiteten er høy både på og utenfor banen. 

En spiller i pølsedrakt, konstant øl i hånden og nasking av motstandernes drikke, setter sitt preg på kampen. 

Smisking med dommerne foregår kontinuerlig, og sigarettpakker går fra hånd til hånd. 

Mye tyder på at deltakerne bruker alle mulige midler for å distrahere seg selv fra det som foregår på banen.

Ingen «Ut med dommeren, inn med kua» her 

Dommertrion bestående av Mikkel Moltu, Sofia Rui Lindheim og Henrik Brandtun holder styr på kampen, så godt det lar seg gjøre. 

For det er ikke bare spillerne som skal drikke, men også dommerne. Og det skjer på spillernes smiskende regning.

Tradisjon tro, er de inviterte dommerne fra de tekniske gjengene Forsterkerkomiteen og Regi. 

– Det er gøy å bli bedre kjent med folk man ikke snakker så mye med til vanlig, forteller Lindheim. 

Det å gjøre det til en tradisjon å smiske med dommerne er en genistrek. Da vil det aldri være et problem å få inn frivillige. 

– Jeg klager jo ikke på opplegget, forteller Lindheim, mens hun står der med tre øl i hendene.

– Vi vinner 8-1 hvert år

Midt i kampen er selvtilliten fortsatt på topp hos Klubbstyret. 

Trener for Klubbstyret, Oskar Lindh, er tydelig på ambisjonene. 

– Målet vårt er å ha det gøy, men også å vinne. 

Han kommer også med den velkjente påstanden: 

– Vi vinner 8-1 hvert år. 

Dette har etter hvert blitt en fast del av tradisjonen rundt kampen. Hvor uttrykket egentlig stammer fra, er litt uklart, men én historie går igjen. 

Da studentavisen Under Dusken en gang dekket kampen, skal de kun ha spurt Klubbstyret om resultatet. Svaret de fikk, var at KLST vant 8-1, noe som etter alt å dømme ikke stemte. 

Siden den gang har resultatet levd videre som en intern sannhet for den rødkledde gjengen. 

– Vi er den bedre gjengen, vi har alltid vært det, også i kveld, fortsetter Lindh. 

– To kamper samtidig 

Når støvet har lagt seg og kampen er ferdigstilt, møter vi lørdagskomiteens hovedtrener Sebastian Kemp-Jacobsen og assistenttrener Marius Borch. 

– Jeg kunne ikke bedt om mer av min komité, sier Kemp-Jacobsen.

Kemp-Jacobsen forteller det var noe vanskelig å holde konsentrasjonen kun på fotballen. Han måtte skru på et ekstra gir av konsentrasjon. 

– Heldigvis er det ganske lett å følge med på en så vakker fotball som vi spilte.

Borch peker på at kampen handler om mer enn bare det som skjer på banen. Han takker supporterne for innsatsen de gjorde utenfor banen. 

– Det er to kamper som skjer samtidig – én på banen og én utenfor. 

Rivaliseringen mellom gjengene er tydelig, og Kemp-Jacobsen legger ikke skjul på hva han mener om motstanderen.

– Det er en grunn til at man sier at LØK har flere lag, og at Kukkstyret bare er et styre med masse kukker.

Likevel mykner tonen raskt. 

– Dette er en gammel og en veldig fin tradisjon. Jeg personlig er glad i de rødkledde, og jeg tipper de rødkledde også er glad i de svartkledde, sier Kemp-Jacobsen. 

Borch legger til:

– Vi er venner først, og fiender nummer to.

«Bryte brød»

Når sluttsignalet går, er det liten tvil om hva som er fasiten for denne gang. Ryktene om at Klubbstyret vinner 8–1 kan legges død – i hvert fall for nå.

Resultatet går i favør av Lørdagskomiteen, som vinner 4-1.

Selv om rivaliseringen er intens før og under kampen, er stemningen en helt annen etterpå.

– Man er skikkelig fiender før kampen, og så er man venner etterpå, sier Tandberg.

Tradisjonen tro møtes lagene etter kampen for å «bryte brød», i form av øl.