Brød, sirkus og kunnskapsforakt

Stortingsrepresentant Peter Frølich har tatt til orde for at vi har «for mange tullestudier» og at studiestøtten til disse burde reduseres.

Maja Kitty Toften Maja Kitty Toften Student ved ntnu

Publisert 09.04.2026 - 11:45

Simen Velle har spilt videre på dette, og har uttalt at: «Om det er én ting man kunne klart seg uten, så er det jo akademikerne».

NMBU kastet seg også nylig inn i debatten med kampanjen «Ikke ta en bachelor i irrelevans», der studenter ble oppfordret til å velge realfag, teknologi og økonomi.

Kampanjen ble møtt med sterk kritikk og trukket tilbake. Men spørsmålet står igjen: Hvem definerer hva som er relevant?

Ingen studier er irrelevante av natur. Relevansen endrer seg – ofte raskere enn vi tror. Det å styrke fagutdanninger er selvfølgelig viktig – men dette skal ikke gå på bekostning av akademia.

Selv har jeg en bachelor i audiologi, som arbeidslivet skriker etter og som neppe ville blitt stemplet som irrelevant. Likevel ser jeg hvordan faget endres raskt. Høreapparater er mer selvstyrte ved hjelp av KI, brukere styrer mer via app og telemedisin reduserer behovet for fysisk oppmøte. Teknologi kan forbedre og effektivisere.

Bare nyanser skiller kandidatene til NTNU-styret

Derimot er det sider ved forståelse av mennesket, etisk vurdering, relasjoner, språk, kultur og maktstrukturer som ikke kan automatiseres, og det er nettopp derfor humaniora og idéhistorie alltid vil være relevant.

Antiintellektualisme, altså en holdning preget av mistillit og forakt for akademikere og vitenskapelig kunnskap, avfeier denne innsikten til fordel for en populistisk «sunn fornuft». Resultatet blir at faglige konsensus, enten det gjelder helse, klima eller historie, mistenkeliggjøres.

I USA har både Donald Trump og helseminister Robert F. Kennedy jr. bidratt til å undergrave tilliten til henholdsvis klimaforskning og vaksiner. Når vitenskap svekkes av politikere, rammer det folkehelse, klimapolitikk og demokratisk beslutningsgrunnlag. Vi må unngå slik utvikling i Norge.

Norge trenger leger, ingeniører og audiografer. Men vi trenger også historikere, antropologer, sosiologer, arkeologer og filosofer.

Demokrati og menneskerettigheter springer ut av antikkens og Aristoteles’ «tullestudier». To tusen år senere advarte Nietzsche mot å redusere utdanning til kun å være et instrumentelt og økonomisk verktøy. Poenget står: Universitetenes oppgave er å forme dømmekraft, ikke bare arbeidskraft.

Antiintellektualisme begynner sjelden med bokbål. Den begynner med latterliggjøring og mistenkeliggjøring. Derfor slår jeg et slag for «tullestudier» og at de beholder studiestøtten. For når vi gjør kunnskap til et spørsmål om umiddelbar lønnsomhet, taper vi noe langt viktigere: evnen til å tenke fritt, kritisk og langsiktig.