LEDER

Valgfritt obligatoriske forelesninger – ja takk!

Skolelyset hadde skint sterkere hos meg om jeg ble tvunget til å møte opp, og jeg tror ikke at jeg er alene om det.

Håvard Stenstadvold Håvard Stenstadvold Redaktør i Under Dusken

Publisert 16.04.2026 - 09:24

Da jeg først begynte på universitetet ble jeg møtt med en stor livsstilsendring. Mamma lagde ikke lenger mat til meg, så det ble fort mange Grandis-er. Det var heller ingen forventning om at jeg skulle møte opp til forelesninger, så døgnrytmen min gikk fort feil vei.

Grepet om nakkeskinnet mitt løsnet betydelig etter videregående. Ting var ikke lenger påbudt. Det kan hende at mange der ute setter pris på denne friheten, men jeg tror også at mange kunne trengt et lite dytt fra eksterne krav.

Ja, jeg vet – mange studenter opplever at forelesninger kan være kjedelige, langtekkelige, intetsigende og knotete. Ofte holdes de også av professorer med uforståelige aksenter, som gjør evige digresjoner og som bare leser rett fra Powerpoint-en.

Allikevel ligger det en verdi i å tvinges til å forbli i studiemodus etter januar, å tvinges til å dra på campus og ikke minst å tvinges til å ha en passende døgnrytme. Om forelesninger var obligatoriske tror jeg snittet mitt hadde gått opp ganske umiddelbart.

Dessuten finnes det allerede mange aktiviteter med oppmøteplikt. Seminarer, lab, Eksperter i team og enkelte emner og studier på Dragvoll. Et krav om 80 prosent oppmøte er ikke uvanlig på NTNU.

Studenter er dog forskjellige. Vi lærer på forskjellige måter, og vi har ikke alle de samme underviserne. Mange klarer dessuten å lese jevnt og trutt selv om de ikke tvinges til det. Dessverre er jeg ikke en av dem, og jeg kjenner mange andre som meg.

Derfor foreslår jeg valgfritt obligatoriske forelesninger: Huk av på starten av semesteret om du vil at ditt oppmøte skal være påbudt eller ikke – så gjelder det for deg resten av semesteret. Da burde alle bli fornøyde. Og da slipper jeg kanskje skippertak.