I kjelleren på Samfundet vokser det en bille

Hvert semester setter Samfundets Interne Teater (SIT) opp tre forskjellige forestillinger. De står for mesteparten av produksjonen selv – og alt fra kostyme og scenografi til regi og teknikk blir skapt av frivillige. 

Under Dusken har fått være med bak kulissene på oppsetningen av Metamorfose, en adaptasjon av Franz Kafkas novelle om handelsmannen og sønnen i familien Gregor Samsa, som en morgen våkner i en billekropp.

Ferskinger på scenen

Lyden av hamring og symaskiner fyller gangene i en av Samfundets kjellere. Fra Sitatet hører man hoiing og latter, og det merkes at skuespillerne har fått en liten pause.

Flere av skuespillerne er splitter nye i SIT, og dette er deres første teaterproduksjon.

– Vi gikk rett fra fadderuke og ut i produksjon. Det har vært en spennende og artig utfordring, forteller Emma Landsem Kjelvik, som sammen med Jakob Eiklid spiller foreldrene i familien Samsa. 

Solveig Smestad spiller de tre karakterene som møter familien Samsa, og er også med i det ferskeste kullet i teatergruppen.

– Det å være ny er jo en usikkerhet i seg selv, men vi har blitt en god gjeng og er trygge på hverandre, sier Smestad.

Stykket har premiere etter kun fire uker med jobbing.

– Man blir fort kjent i en slik intensivperiode og det har skapt en komfortabel boble, forteller Smestad.

Selv om alle er studenter, så virker de først og fremst som skuespillere.

– Jeg har studier i tillegg, men forestillingen er altoppslukende nå, innrømmer Rakel Vada, som spiller ett av barnene i familien.

La coverbandene spille

Det medmenneskelige

For å fortelle historien om Gregor Samsas metamorfose har SIT tatt i bruk et manus adaptert av David Farr og Gisli Örn Gardarsson. Det viser hvordan familien sakte, men sikkert svikter i å ta vare på sønnen i huset.

– Det er så viktig å stille opp, selv når det ikke passer for en selv. Det krever mye, men vi skylder hverandre det, forteller stykkets regissør Eirunn Asting-Kjesbu.

Selv har hun erfaring som pårørende, og fikk i den sammenheng et nært bånd til Kafkas novelle.

– Like før min søster gikk bort leste hun novellen (The Metamorphosis), og sa: «Hvis jeg hadde blitt en bille, så vet jeg at dere hadde stilt opp for meg uansett hva». 

Historien om Gregor Samsa er svært personlig for Asting-Kjesbu. Omsorgssvikten var derfor hovedfokuset i SITs oppsetning. Skuespillerne bruker sine egne følelser i rollen, noe som gjør stykket intenst å spille.

– Vi må legge inn pauser i øvingen for å ta vare på hverandre, sier regissøren.

Stykket er psykisk tungt å jobbe med for skuespillerne og regissøren.

– Det er heftig å spille de dramatiske scenene, men vi har skapt et trygt rom slik at vi kan utforske følelsesladde scener på en god måte, forteller Smestad.

Filip Giertsen Øigarden kjenner også på at stykket er fysisk tungt. I rollen som Gregor må han forsøke å vise en mann som har mistet kontroll over kroppen sin.

– Man vil jo ikke fremstå provoserende, og det blir vanskelig fysisk.

Selv om arbeidet er tungt både fysisk og psykisk, ser regissøren det som en fordel å jobbe intensivt.

– Det gjør at man får levd seg inn i historien, og at mye av kapasiteten til skuespillerne går til produksjonen.

Fra manuset til scenen

Rollen som regissør er ny for Asting-Kjesbu, som selv er vant til å være på scenen. Hun hadde egentlig ikke ønsket å være regissør så tidlig i sin karriere, men ville være med på utformingsprosessen av akkurat dette stykket.

– Det har vært en fin overgang fra skuespiller til regissør. Jeg merker at man må ha en tydelig tolkning, visjon og forståelse av teksten. Alt må være gjennomtenkt.

Hun forteller at det å være regissør ikke er dans på roser. Det krever mange tanker og refleksjoner rundt stykket.

– Jeg skal mene noe om alt hele tiden, noe som er spennende, men også slitsomt.

Heldigvis jobber ikke regissøren helt alene. Hun kan lene seg på andre grupper for å realisere sin visjon.

– Det er kult å jobbe sammen med kostyme­­- og kulissegruppa. De er kjempedyktige.

Symesterskapet møter The Bear

På et lite, varmt rom går symaskinene i ett. Intensivperioden gjelder også for syerne, som startet kun tre uker før premieren.

– Det er jo veldig intenst, men alle syerne er kjempeflinke. Samtidig er det litt godt å vite at det kun varer en liten periode, sier Mia Marshall Jonassen.

Sammen med Sunniva Hovdhaugen har hun ansvar for progresjonen til kostymegruppen. For denne produksjonen har prosessen vært litt lengre enn før.

– Syerne har måtte laget flere prøveplagg, teste dem, tilpasse dem og så sy  det ordentlige plagget. Dette er en litt ulik prosess enn vi pleier å ha, men jeg føler at det har gått veldig fint, forteller Hovdhaugen.

Bråkmakerne i kjelleren

Lyden av drill og hamring, samt lukten av maling, gjør det ikke vanskelig å finne kulissegjengen. I et hjørne med snekkerbukse på, sitter Ingrid Valaker. Hun er scenograf på Metamorfose.

– Jeg var hjemme i går ettersom jeg egentlig er syk, men ellers har jeg vært her omtrent hver dag i de siste ukene, sier scenografen.

I en intensivperiode klarer ikke Valaker å holde seg unna husets kjeller.

– Det er så hyggelig å være her, samtidig som det finnes forståelse for at man til tider er litt mer sliten.

De siste ukene før premiere har gått i skole, bygging og soving. Mye mer har hun ikke hatt tid til.

– Det at vi jobber intensivt gjør at vi også ser mer fremgang og ikke glemmer det vi gjorde på forrige vakt. Vi blir mer effektive fordi vi kun må konsentrere oss om én ting i én periode.

Valaker har vært med i SIT i flere semestre. Dette er hennes første produksjon som scenograf, noe hun synes er både spennende og gøy.

– Det er en spennende historie å skulle sette scenografi til, og jeg har fått relativt stor kreativ frihet. 

Friheten har gjort det vanskelig å skulle lande beslutninger, men Valaker virker fornøyd med sluttresultatet.

– Scenografien har jo blitt barnet mitt, innrømmer hun.

Etter litt over en måneds tid både startet og sluttet arbeidet med Metamorfose. Resten av forestillingen kunne sees en uke i mars, og flere av forestillingene ble utsolgt.

Det er en tydelig dirrende dugnadsånd i hele SIT, og det er mulig den enda dirrer under skoene dine neste gang du er på Samfundet.

Gjenoppliver skjønnheten i klassisk musikk