Den moderne levestandarden er midlertidig

De fleste som vil lese dette er nok klimabevisste. Vi vil alle redusere utslipp, og alle ser med frykt på funn av mikroplast i både hjerner og fostre. Den yngre generasjon ønsker å holde storbedriftene ansvarlige for sine forbrytelser mot moder jord.

Men er dette virkelig bare firmaenes feil? Mye kan sies om bedriftsadferd, men jeg tror vi kan alle være enige i at deres største mål er å oppnå størst mulig fortjeneste. Og en av mange måter å oppnå dette på er å gi forbrukere de goder og tjenester de begjærer.

Jeg er ikke direkte skyldig i klimaødeleggelse, og det er ikke du heller. Sannsynligvis er ingen av oss oljedirektører eller kinesiske fabrikkeiere. Imidlertid nyter vi godt av at de ikke tar hensyn til miljøet.

Om vi virkelig skal fikse klimaproblemene, må levestandarden vår reduseres kraftig. Skal vi holde bedriftene ansvarlige, og tvinge verdensøkonomien til å drives på en måte som ikke medfører langvarige miljøskader, er vi nødt til å ofre noe.

Sammenliknet med tidligere æraer lever Vestens middelklasse som konger. Dette har vært tilfellet siden slutten av andre verdenskrig, og det har vi blitt vante til. Finnes det noen annen historisk periode hvor en allmenn innbygger kunne nyte måltid med ingredienser fra hele verden, hver eneste dag?

Vi lever i en unntakstilstand. Systemet som støtter vår forholdsvis ekstravagante livsstil ble bygget gjennom en verdensomspennende impuls mot å søke høyere komfort, uten tanke på bærekraft. Denne impulsen er iboende i industrien i seg selv, enten den eksisterer i et kapitalistisk eller kommunistisk system.

Vi kan ikke forvente å regulere industriell forurensing til et oppriktig bærekraftig nivå uten å skille oss av med noe selv. Med mindre en mirakuløs teknologisk nyvinning tillater det, må vi drastisk redusere levestandarden vår for å bevare naturen. Men det blir litt som å bruke lotteriet som pensjonsordning.

Levestandarden vår vil før eller siden reduseres. Enten frivillig på en måte som ivaretar jorden. Eller tvunget, gjennom avlingsutryddelse, forgiftning av vannforsyninger og uhemmet spredning av kreft og smittsomme sykdommer som følge av utslipp og industrielt dyrehold.

Ingen har lyst til å ta tak i dette. Selv jeg orker ikke å bry meg for mye om denne krypende katastrofen. Politikk som bevisst reduserer velgernes levestandard vil sannsynligvis aldri få medhold. Jeg er redd for at miljøendringene er så lumske og gradvise at de aldri vil bli tatt hånd om før det er for sent.