Norske perler på programmet
Samfundets høstprogram byr på noe for enhver smak.
Jeg føler meg litt som en forskremt førsteklassing i det jeg leser gjennom Samfundets høstprogram; det er knapt et navn jeg har hørt før, og få band jeg har inngående kjennskap til. Dette kan dog skyldes det tilnærmede musikkvakuum jeg har oppholdt meg i siden videregående: Jeg har tilegnet meg svært lite nytt de siste årene. En annen faktor er at UKA går av stabelen dette semesteret, og det vil nok komme flere store artister til Samfundet disse ukene i oktober.
Navn som Fjorden Baby!, LidoLido og Kaja Gunnufsen er blant de artistene jeg har hørt noen sanger av. At det er en del mindre kjente artister på programmet, betyr likevel ikke at dette semesteret blir livløst på Samfundet. Med nyoppdaget norgeskjærlighet lar jeg bookingene sjarmere meg av den enkle grunn at det er mye norsk på plakaten. Yoguttene, Curly Tankard, Simen Mitlid og Fjorden Baby!, begeistrer. Alle synger på klingende bergensk, dialekten jeg har prøvd, og feilet, å etterligne i store deler av sommerferien.
Det kommer og band fra byen med papirlukta: Mossebandet Death by Unga Bunga stiller med progrock som passer til foreldregenerasjonen. Kolbotn stiller med duoene Ost og Kjex og Atlanter, førstnevnte til klubb Pstereo , kveldene hvor Samfundet kobler av etter festivaldagen med elektroniske toner, mens Atlanter blir kjærkommen avkobling en trist novemberkveld med det duoen selv karakteriserer som «viddeblues».
Samfundets absolutte trumfkort er at nesten samtlige konserter er inkludert i inngangsprisen. Det at artistene er litt mer perifere har ikke så mye å si, og åpner for at du kan komme borti noe du ikke visste du likte. Etter UKA, hvor mange studenter bruker ett par kroner mer enn det studielånet tåler, kan nettopp disse kveldene på Klubben, Knaus og i Storsalen, være en gulrot.
I mine Youtube- og Google-søk var det overraskende mange låt-anslag hvor jeg tenkte: Dette er jo ikke så verst. Å kunne vandre rundt på konserter med artister du egentlig ikke kjenner, er noe av det beste jeg vet med festivaler hvor mitt «må-se»-program ikke er helt fullpakket. Når du ikke har så mange forventinger er det lettere å få seg en gledelig overraskelse.
–-
Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.
