Diskriminering på boligmarkedet

For å undersøke omfanget av diskriminering på boligmarkedet i Trondheim sendte Under Dusken ut to innholdsmessig identiske eposter til 41 utleiere i Trondheim. Den eneste forskjellen på epostene var at den ene var signert av en norsk jente, mens den andre var på engelsk og bar navnet til en asiatisk utvekslingsstudent. Den norske jenta mottok over dobbelt så mange responser som den utenlandske gutten.

Det finnes et regelverk for diskriminering på boligmarkedet. I husrom hvor leietaker bor alene kan ikke utleier ta beslutninger basert på kjønn, etnisitet, hudfarge, språk, religion, livssyn eller nedsatt funksjonsevne.

Et unntak i loven åpner imidlertid for at utleier kan ta en avgjørelse basert på kjønn dersom leietaker skal dele hus med utleier.

– Ta i et tak med en snøskuffe

Under Dusken har vært i kontakt med to utleiere som leier ut eksklusivt til enten gutter eller jenter. Ordlyden i annonsene tilsier at disse er ulovlige. Ingen av utleierne har kjennskap til hva lovverket sier om diskriminering på boligmarkedet.

– Nei, det har jeg ikke satt meg inn i, sier Arne Sjøhaugen, som leier ut en enmannsleilighet på Stubban.

Han leier ut utelukkende til gutter fordi han mener de er roligere enn jenter. Det begrunner han med en dårlig opplevelse med en kvinnelig beboer for tjue år siden. I tillegg har han mer praktiske årsaker til hvorfor han ønsker en mannlig leietaker.

– Jeg vil ha noen som kan ta i et tak med en snøskuffe, sier Sjøhaugen.

For han er det ikke aktuelt å endre annonsen i fremtiden til å inkludere jenter.

– Det må da være fritt for utleiere å velge hvem de skal leie ut til. Jeg kunne uansett valgt en mann, selv om jeg lot kvinner søke. Den loven faller på sin egen urimelighet, og jeg støtter den ikke, sier Sjøhaugen.

Politisk faneparagraf

Gaute Auset jobber i Jushjelpa i Midt-Norge. Han mener diskrimineringsloven tydeligst kommer til sin rett når noen har blitt kastet ut av sin leiebolig på grunn av kjønn eller rase. Det blir mer problematisk når utleier spesifiserer sine preferanser i en annonse, slik Arne Sjøhaugen har gjort.

– I slike tilfeller bærer bestemmelsen mer preg av å være en politisk motivert faneparagraf, sier Auset.

Han har jobbet i Jushjelpa i ett år, men har ikke kjennskap til at organisasjonen har vært involvert i diskrimineringssaker i leieforhold i denne perioden.

– Ikke på grunn av rase

Tove-Lill Karlsen er prosjektleder for bolighjelptjenesten «Tak over hodet» på Persaunet. Allerede to timer etter at dørene har åpnet har rundt tyve studenter funnet seg til rette på sovesalene. Fire av disse er jenter. Resten er gutter.

– Generelt er det nok lettere å finne boplass for jenter enn for gutter. Det ser vi fordi det er langt flere gutter som benytter seg av «Tak over hodet»-tjenesten. Om jeg må spekulere, så er det nok fordi utleiere gjerne opplever jenter som tryggere, roligere og flinkere til å vaske. Dette er imidlertid så klart bare myter, sier Karlsen.

Da Karlsen blir gjort kjent med tallene Under Dusken har skaffet, velger hun å tro det skyldes kjønn, og ikke rase. Hun tror ikke private utleiere nedprioriterer utenlandske søkere.

– Tvert i mot har jeg lyst til å berømme utleierne i Trondheim som er flinke til å åpne hjemmene sine for de utenlandske studentene. Jeg har en opplevelse av at mange synes det er artig og spennende med en kulturutveksling, sier hun.

I skyggen av boligmangelen

Leder Ola Magnussen Rydje i Velferdstinget håper ikke tallene til Under Dusken viser at utleiere ser vekk fra utenlandske studenter.

– Det er skandaløst dersom det er slik at internasjonale studenter blir nedprioritert i forhold til norske studenter. De er også studenter og burde ha akkurat det samme tillitsnivået som de norske, sier Rydje.

Han vedgår at boligdiskriminering kan havne i skyggen av boligmangelen i Trondheim.

– Når vi mangler 1489 hybelenheter for at én av fem studenter skal få boplass hos Studentsamskipnaden i Trondheim, er det naturlig at det blir en snakkis. Det er bra at det da blir satt fokus på dette også, sier velferdstingslederen.

Rydje berømmer Studentsamskipnaden for å være flinke på dette området, og påpeker at Velferdstinget ikke kan gjøre annet enn å oppforde private aktører til å følge reglene.