Liten økning i studiestøtten
Regjeringens forslag til statsbudsjett satser stort på høyere utdanning, men mindre på studentene.
Regjeringen la onsdag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016. I 2015 ble det kamp om 11 måneders studiestøtte, og Norsk studentorganisasjon (NSO) og flere andre varslet også i år høye krav til regjeringens behandling av studenter og utdanning i statsbudsjettet.
Les om statsbudsjettet og bruken av mer oljepenger.
Flere boliger, litt mer penger
I regjeringens forslag er det budsjettert med 2200 nye studentboliger på landsbasis, like mange som det ble vedtatt å bygge i det forrige statsbudsjettet. NSOs krav var opprinnelig at det skulle bygges 3000 i 2016. Leder Theresa Eia Lerøen i NSO uttaler seg likevel positivt om regjeringens studentboligsatsing.
– Vi i NSO er glade for at regjeringen fortsetter å prioritere studentboliger, skriver NSO i en pressemelding.
Regjeringen foreslår i tillegg å øke studiestøtten med 3,1 %. Dette utgjør en økning fra dagens nivå med 316 kroner i måneden. Regjeringen fremhever at dette er en økning også i forhold til anslått prisvekst, som ligger på 2,5 %. Dette er likevel langt unna NSOs krav til økt studiestøtte. I følge en oppdatering lagt ut på Twitter av velferds- og likestillingsansvarlig i NSO Jørgen R. Andersen vil fortsatt studenter gå over 3500,- i minus hver måned.
Økte midler til NTNU
NTNU får totalt 50,9 millioner kroner i økt bevilgning i 2016. 13,9 av disse er øremerket til videre planlegging av framtidig samlet campus i Trondheim. I tillegg blir det bevilget 2,5 millioner kroner til 10 nye studieplasser i psykologi, og 15 nye i medisin. Resten av midlene vil gå til nye rekrutteringsstillinger og videreføring av studieplasser som ble vedtatt i forrige statsbudsjett. Særlig matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag vil merke de økte midlene, med 30 nye rekrutteringsstillinger innenfor disse fagområdene.
Student- og Velferdstinget skeptiske
Leder Jone Trovåg i Studenttinget er ikke overbegeistret for statsbudsjettet.
– Alt i alt ser vi en manglende satsing på studiestøtte, sier han, og framhever at økningen på 0,6 % i forhold til prisvekstanslaget er for lite til at det har en reell betydning for studentene.
Leder Maiken Vasset Størkersen i Velferdstinget er enig, og sier at regjeringen bryter løftet sitt om styrket konkurransekraft i høyere utdanning.
– Gjennom å ikke tilby studentene nok i støtte så får ikke regjeringen den satsingen innen kunnskap som de ønsker, sier hun.
I tillegg fremhever hun at regjeringens forslag om 2200 nye studentboliger ikke når deres krav om 3000 boliger totalt. På den positive siden håper Størkersen at regjeringens helsesatsing i kommunene kommer studentene til gode, da særlig gjennom at regjeringen har lagt av penger til 150 nye årsverk for psykologer i kommunene.
Usikkerhet om fusjonskostnader
Trovåg sier at det ligger an til å bli mindre midler til fusjonsprosessen enn forventet.
– Fusjonskostnadene på NTNU alene er beregnet til å bli 250 millioner kroner, mer enn forslaget til statsbudsjett legger av til hele landet, sier Trovåg.
Trovåg og Størkersen er redde for at det er studentene som kan føle på regningen for sammenslåingen, da det enda er uvisst hvor mye penger studentsamskipnadene får i tilskudd for å slå seg sammen.
Representant for Høyre i Sør-Trøndelag fylkesting og medlem av Høyres Studenter Vegard Vefring, mener Høyre har gjennomført sine forpliktelser i statsbudsjettet.
– Høyre vedtok i 2013 at vi skulle bygge 2000 nye studentboliger eller mer. Det har vi gjennomført i to budsjetter på rad nå, sier han.
Han legger også til at øking av studiestøtten står i Høyres partiprogram, og at det også har blitt gjort i alle budsjettene.
– Årets økning 3160 kroner, en økning som er større enn prisvekst. Som student er jeg glad for at regjeringen tar studentene på alvor og gjør hverdagen vår bedre gjennom disse tiltakene, sier Vefring.
2,1 milliarder til forskning
Bevilgningene til forskning øker sterkt i forslaget til statsbudsjett. En økning på 2,1 milliarder kroner utgjør 4,1 % i realvekst, og er noe både Forskerforbundet og Forskningsrådet er godt fornøyde med.
– Regjeringen gir med dette budsjettforslaget forskning og innovasjon en viktigere rolle for omstillingen av norsk økonomi enn noen gang, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Hallén mener at signalene som kommer fra de økte bevilgningene til Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping er særlig viktige. Programmet økes med 90 millioner kroner, hvor 25 millioner er øremerket studententreprenørskap.
Forskerforbundet er fornøyd med en økning på 100 millioner kroner til omstrukturering og sammenslåing i høyere utdanning i 2016. De stiller seg likevel skeptisk til regjeringens kutt på 0,5 % i grunnbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren. Dette skal tjenes inn ved å effektivisere sektoren.
– Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å fjerne tidstyver, blant annet ved å forenkle rapporteringssystemer og øke investeringene i IKT-systemer, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet.
