– Morgendagens Europa vil se ut som USA i dag

Chabert er født i Mosambik og har portugisisk bakgrunn. Selv om han er født i Mosambik har Chabert en tilhørighet til Frankrike. Han har bodd, studert, og jobbet i Frankrike i flere anledninger. Dette mener han er en fordel fordi han ser den franske identiteten og samfunnsutviklingen fra et annet syn enn franskmenn flest.

George Chabert

▪ 59 år

▪ Født i Mosambik, har portugisisk bakgrunn

▪ Skriver kronikker og kommentarer om blant annet fransk politikk

▪ Professor og historieforeleser på NTNU

▪ Jobber for tiden med ny bok om franske tenkere i nåtiden.

Ofte har han ytret sine meninger om Donald Trump, Frankrike og EU i ulike aviser som Klassekampen og Adresseavisen. Nå har han satt kronikkene sine på vent for å skrive bok.

– Jeg ønsker nå å sette i historisk og filosofisk sammenheng noen av de temaene jeg har så vidt berørt i mine avisartikler i de siste årene. Dette vil også gi meg anledning til å vise til dagens mest spennende oppblomstring i det franske åndslivet, som setter en nødvendig sluttstrek til flere tiårs hegemoni av postmodernismens relativisme.

Macron: En mann for det etablerte

I fjor ble Macron valgt som fransk president for å få landet på rett spor. Chabert mener at den nye presidenten styrer landet i samme retning. Dette gjelder særlig i spørsmålene om skatt og arbeidspolitikk.

– Finanskapitalismen styrkes og arbeids­retten svekkes. Den politiske utviklingen er fortsatt liberal. Han har blant annet gjort lettere for arbeidsgivere med å sparke folk. Men han har fortsatt støtte blant folket og spørsmålet er hvor lenge vil det vedvare.

– Så hvor lenge vil det vedvare?

– Han har møtt passiv motstand fra folket og konkurrerende partier. De tradisjonelle partiene har blitt svekket. Blant annet har venstrefløyen i nasjonalforsamlingen ikke klart å samle arbeiderne, men hvis de klarer å mobilisere så vil motstanden øke. Da vil arbeiderbevegelsen komme til live igjen.

Chabert påpeker at det var lite streiker i Frankrike i høst, selv om landet har hatt en sterk tradisjon for det. Dette er til tross for at Frankrike har hatt en strukturell høy arbeidsledighet over flere år på grunn av nedleggelser av industri og arbeidsplasser i periferien. Chabert trekker også fram at Macron har kommet med nedlatende ord og utsagn til enkelte grupper i Frankrike.

Videre forklarer Chabert at Macron skildrer gang på gang forskjellen mellom «De som har utrettet noe, og de som ikke er noe som helst.»

– Med dette mener han at de som har utrettet noe er de urbane som bor i byene mens de som ikke har utrettet noe bor i periferien, noe som mange tar som et utrykk for klasseforakt. Macron betegnes ofte som «presidenten av de rike.»

Samtidig mener Chabert at Macron viser en lav forståelse for folk som bor i periferien.

– Det var en gang han sa at arbeidere som mistet arbeidet burde reise til andre byer for å finne ny jobb. Macron foreslo at de skulle finne jobb 200 kilometer unna. 200 kilometer! Selv det å flytte 200 kilometer for etablerte er ikke lett. Dette viser en arroganse over periferien.

Les også: Semesteravgiften går opp

Tror Frankrike blir i EU

Chabert mener at Macrons motstander i den andre valgrunden, Marine Le Pen, var den ideelle motstander.

– Til og med Eva Joly, med sine svimlende 2,3 prosent i den første valgrunden i 2012, kunne vunnet over Le Pen.

Han utdyper at den sterkeste konkurrenten til Macron på høyresiden var den høyrekonservative François Fillon.

– Han lå lenge an til å bli valgt videre til den andre valgrunden. I ukene før var det lekket mye informasjon i media som satte Fillon i press. Da Fillon kom på tredjeplass i første valgrunde og Le Pen ble motstanderen til Macron var saken ferdig. Macron var allerede president før andre valgrunde.

– Hva var de viktigste grunnene for at Le Pen kom til andre valgrunde i det franske presidentvalget?

– Det var hennes motstand mot innvandring og økt suverenitet for det franske folket fra EU. Fillon var mye av det samme, men ikke motstander av EU.

Videre mener Chabert at det er liten sannsynlighet for at Frankrike kommer til å melde seg ut av EU. Det franske folket er samlet sett for EU. Spørsmålet er heller om hvordan samarbeidet vil bli med Tyskland.

– Med Macron som president er det bra. Macron var det beste alternativet for Tyskland. Le Pen spøket til og med i valgkampen at uansett resultat, ville det bli en kvinnelig leder, enten Le Pen eller Merkel. Det som heller er uvisst mellom samarbeidet er hvilken retning Tyskland vil gå. Det er usikkert hvordan regjeringsforhandlingene i Tyskland vil ende.

Donald Trump var et motsvar

Allerede i en kronikk i Adresseavisen den 21. juli 2016 mente Chabert at Donald Trump ville stå sterk i presidentvalgkampen.

– Hva var de viktigste årsakene for at Trump vant det amerikanske presidentvalget?

– Globaliseringen, som blir forespeilt som både ønskelig og uunngåelig, falt tydeligvis ikke i smak hos amerikanerne.

Men til tross for all kritikken og det negative mediebildet som Donald Trump får, mener Chabert at det ikke er usannsynlig at han kommer til å sitte i to perioder.

– Uansett, er det heller ikke sikkert at det blir så viktig for oss i Europa. Så langt har Donald Trumps utenrikspolitikk vært like ille som Barack Obamas.

– Hvem hos demokratene kan utfordre Trump?

– Alt er åpent. Det er ingen person hos demokratene som skiller seg ut, men en kjendis kunne gjøre jobben. Vi lever i twitteralderen: Hvorfor ikke Oprah Winfrey eller Mark Zuckerberg, spør han og humrer.

Utfordringene for neste generasjon

Han forklarer at vi går en mer usikker tid i møte.

– Europa vil se ut i morgen som USA i dag. Mer etnisk politikk, etnisk vold, flere milliardærer, mange fattige, og en krympende middelklasse. Det spesifikke europeiske preg vil muligens være borgerlønn og fri marihuana for å få tiden til å gå.

– Er det noen store, eller etablerte partier som er sosialdemokratiske i Europa?

– Vanskelig å si: Vil en bevegelse som Podemos i Spania kunne begynne å endre det politiske spill i Europa? Eller vil politikk fortsatt være lite annet enn en attraktiv karrieremulighet for de enkelte?

– Hvordan vil det framtidige arbeidsmarkedet se ut?

– I Norge? Jeg ber for mine barn, sier han med en ironisk overdrivelse.

Les også: Utbygging av campus nå vedtatt