Banebrytende teknologi på Gløshaugen – Norges første av sitt slag
Gløshaugen har nylig blitt hjem til Norges første 3D-printede betongbro. Prosjektet er en del av NTNU campussamling.
Ifølge Statsbygg kan 3D-printet betong bidra til å redusere klimautslipp med inntil 90 prosent og materialbruk med inntil 75 prosent. For å bygge en næring rundt denne nye teknologien må den testes ut først.
Klimaavtrykk var aldri i fokus
Terje Aasmoe Gulowsen fra Statsbygg har vært prosjektleder for den 3D-printede betongbroen. Han forteller at de i samarbeid med andre aktører har printet tre ulike betongelementer i år for å teste ut denne teknologien. Én av dem er den nye betongbroen på Gløshaugen.
– Denne teknologien er enda ikke sertifisert, altså ikke godkjent for noe som helst, så vi måtte finne ut av hvordan vi skulle bygge dette på en slik måte at vi får det sertifisert. Noen må introdusere denne teknologien til markedet slik at man kan bygge en næring rundt den.
De tre betongelementene – bro, trapp og betongfundamenter – er tiltenkt ulike bruksområder. Broen på Gløshaugen skal først og fremst utfordre hvilke former og strukturer det er mulig å oppnå med denne nye teknologien.
– Selve broen kommer ikke til å ha spesielt bra klimaavtrykk, men det var aldri fokuset med akkurat den delen av prosjektet heller. Når det gjelder de to andre betongelementene derimot, har vi kuttet veldig mye i materialbruk og forventer en større reduksjon i utslipp.
Potensielt stort potensial
Karoline Mikalsen har en master i bygg- og miljøteknikk fra NTNU. Nå er hun doktorgradsstudent og skriver om 3D-printet betong i beskyttelseskonstruksjoner.
– Det er veldig spennende å kunne være med fra start. 3D-printet betong er noe veldig nytt, og man vet ikke potensialene med det enda.
Hun forteller at ved bruk av 3D-printet betong kan man få bygget veldig mange kule geometrier, i tillegg til at det reduserer materialbruk og klimaavtrykk.
– Man kan optimalisere formen slik at man kun bruker de materialene man trenger. Da vil man bruke mindre sement, og det er veldig bra ettersom det hovedsakelig er sementen som står for CO2-utslippet.
Usikkerhet knyttet til norske forhold
Karoline Mikalsen trekker frem usikkerheter rundt 3D-printet betong.
– Nå vet man jo ikke så mye om hva det tåler, så det er det vi må finne ut av. Det er ganske usikre materialparametre nå siden det ikke er forsket så mye på det.
I USA og Danmark har det blitt bygget hus av 3D-printet betong, men i Norge er forholdene mer utfordrende.
– I andre land hvor denne teknologien har blitt implementert i større grad, har man ofte ikke frost, og produksjonsdagene er ganske forutsigbare. Det er ikke så bra å ha så store forskjeller i værforholdene når man har en eksponert betongflate.
Gulowsen forteller at norske forhold er grunnen til at det tok lengre tid før broen kunne ferdigstilles helt.
– Vi skulle påføre et beskyttende lag som beskytter mot salt, regn og ulikt vær, men da trengte vi et vindu på tre oppholdsdager. Det tok lang tid før vi fikk det i Trondheim.
Et annet usikkerhetsmoment ved 3D-printet betong er at man ikke kan styrke betongen med andre materialer på samme måte som man vanligvis gjør med betong, forteller Mikalsen.
– Da gjelder det å finne mer kreative løsninger. Man må finne ut av hvordan man skal produsere det slik at man faktisk oppnår den styrken man tester for i labben.
Gløshaugen som utstillingsvindu
Allerede i 2023 startet idéen om å teste ut denne teknologien, og Statsbygg begynte å undersøke internt hvordan de som byggherre kunne gjøre dette på best mulig måte.
Dermed ble det funnet et pågående prosjekt hvor dette var mulig å implementere, nemlig campussamlingen.
– Fordelen med å bygge på Gløshaugen er jo at det er så mye kompetanse som allerede er til stede, blant annet fra Statsbygg, men også fra entreprenørene. Da ble det mye lettere enn hvis vi hadde måttet opprette et helt nytt prosjekt, noe som ville krevd mye mer logistikk og kostnader, sier Mikalsen.
Studentinvolvering og kommunikasjon rundt ny teknologi fremhever han også som positive bieffekter av å ha broen stående på Gløshaugen.
– Det er kult å gjøre det på det største teknisk-vitenskapelige universitetet i Norge. Det er bra for synliggjøring og å vise hva som kan gjøres.
3D-printet betong for en bedre verden
Karoline Mikalsen er enig i at 3D-printet betong er noe å satse på i fremtiden, men tror fortsatt ikke det kommer til å ta over hele byggebransjen.
– Man vil fortsatt bygge vanlige bygg. Det handler om å finne de riktige bruksområdene for 3D-printingen, enten det gjelder prosjekter hvor man har lyst til å lage et ekstra kult bygg eller prosjekter med potensial for å spare mye materiale.
Selv om ikke akkurat denne broen kommer til å føre med seg så store reduksjoner i utslipp, anser hun likevel prosjektet som et startsted for denne utviklingen. Gulowsen viser også til et mer fremtidsrettet perspektiv på prosjektet.
– Vi tenker ikke bare at: «Å kult, vi skal teste ut 3D-printing». Det er mye større enn det.
Bak Statsbygg sitt ønske om å teste ut 3D-printet betong i dette prosjektet ligger det nemlig et håp om at teknologien kan gi positive miljøgevinster i fremtiden.
