Vil erstatte Facebook: – Har blitt en folkesyke
Noe av det første mange blir spurt om i fadderuken er om man har Messenger sånn at man kan bli lagt til i gruppechatten.
Et liv uten appene Facebook, Instagram og Tiktok kan være vanskelig å forestille seg. I dag finnes det likevel flere norske apper som prøver å forandre måten vi bruker sosiale medier på, men dette er en svært krevende oppgave.
Et alternativ til Meta
Jonas Floberg Åkre er kommunikasjonssjef i selskapet Hudd, som er lokalisert i Oslo. De har skapt et norsk sosialt medium hvor man bruker bank-ID eller vipps for å logge inn. Appen har 215 000 brukere i Skandinavia.
– Vi har gått for null algoritmer. Appen ligner på Reddit, hvor du selv er en slags redaktør for din egen innholdsstrøm. Det innholdet du får opp i Hudd er fra venner, ting du følger, grupper og fellesskap du er en del av. Det kan være linjeforeningen, nabolaget, klassen eller idrettslaget.
Han understreker at alle har ulike måter å organisere seg på, men at Hudd ønsker å være et trygt digitalt rom. Han tror at det å etablere tillit fra start gjør at flere brukere kan engasjere seg sosialt på plattformen.
Når man logger seg inn på Hudd, er det ens egen jobb å finne frem.
– Jeg tror at førsteinntrykket når du kommer inn er: Dette er kjedelig. Du er vant til å bli foret på Facebook og Tiktok. Disse har jo verdens fremste hjerneforskere på oppdrag for å holde deg skrollende. På Hudd må du aktivisere deg litt mer, ved å for eksempel bli med i et fellesskap.
Åkre beskriver et ønske om et skifte fra Facebooks oppmerksomhetsøkonomi til noe han kaller tillitsøkonomi.
– Mellom alt innholdet på Facebook kommer det annonser. De tjener penger på at du bruker mest mulig tid: din tid, min tid, alles tid. Utfordringen vi har sett med det er at vi blir slukt inn i vår egen innholdsstrøm, noe som påvirker oss sosialt.
Åkre stiller spørsmål ved om det kan kalles sosiale medier når mesteparten av tiden går til å skrolle i sin egen verden. Han understreker at forretningsmodellen til Facebook, Snapchat og Tiktok går ut på å få folk til å bruke mest mulig tid på plattformene deres.
– Facebooks egne tall fra i fjor viser at man i gjennomsnitt kun bruker 17% av tiden sin på Facebook til sosiale ting, som dem du følger eller er «venner» med. Kan det da kalles sosialt? Dette var ting vi så da vi lanserte Hudd for halvannet år siden.
Et vanskelig skifte
Åkre tror det kan bli utfordrende å få til et skifte innenfor de sosiale mediers verden. Særlig kan det bli vanskelig å få med seg dem som har mest å tape, nemlig påvirkere og andre innholdsskapere.
– De har gjort seg økonomisk avhengige av Meta og har samtidig vært med på å legitimere og bygge opp disse plattformene.
For et år siden registrerte den første kommunen seg på Hudd.
– I dag har vi nærmere 50 kommuner og etater på Hudd. Mange er nok enige i premissene Hudd står for, men det er lettere å heie enn å faktisk få til et skifte.
Han tror at man kan vinne kampen om man ser til folk som kjenner på at de kanskje mister noe sosialt. Han peker også på det offentlige, der flere politikere snakker mye om at de blir rammet av falske brukere og uttrykker et ønske om å forlate Facebook.
– Jeg er stygt redd for at de er litt avhengige av rekkevidden som plattformene gir.
Hudd er slang for «neighborhood».
– Det spiller på at appen skal romme det nære, det sosiale og det lokale.
En utfordrer fra Trondheim
Connect er en app skapt av en gjeng med studenter fra Trondheim. Albert Vedeler og Leo Gjessing er to av dem som jobber med å utvikle den.
Vedeler møter vi på Studentersamfundet. Gjessing kan forklare hva Connect går ut på over Skype. Han er nemlig på utveksling i Korea.
– Det vi har sett, er at generasjonen vår hovedsakelig bruker Facebook til arrangementer og sosiale grupper, og ikke til de mange andre tingene som plattformen tilbyr. Målet til Connect er å dekke disse sosiale funksjonene på en mer oversiktlig måte uten videosnutter, unødvendige reklamer og salg av brukerdata, forteller Gjessing.
Han forklarer at visjonen i starten var å skape en bedre oversikt over sosiale arrangementer for studentene i Trondheim. De erfarte selv som studenter at de eksisterende plattformene var litt vanskelige å navigere.
– Det startet med at vi ville lage en plattform der alle på en veldig enkel måte kunne dele sosiale initiativ med hverandre, som alt fra bursdagsfeiring til basketballturnering. Deretter utvidet vi tilbudet til å dekke offisielle arrangementer, som Studentersamfundet sine.
Vedeler forteller at Studentersamfundet har signert en avtale med Connect, og at de skal begynne å bruke appen for å fremme sine arrangementer. Han mener at det er positivt at Meta ikke får monopol på denne informasjonen.
– Vi har lyst til å samle alt det sosiale som skjer, og vi er veldig stolte av at det nå er en lang rekke med linjeforeninger som har tatt oss i bruk, forteller Vedeler.
Gjessing understreker at det har vært en krevende, men veldig spennende prosess å bygge plattformen samtidig med studiene. Nå er flere team-medlemmer ferdig utdannet, og de har fått finansiering til å satse skikkelig.
– Connect ble startet mens alle var studenter, så vi har brukt god tid på å utvikle appen. Vi slapp den første versjonen i mars i år og hadde et større redesign i sommer. Det var i juli vi slapp «community-systemet», som fem linjeforeninger i Trondheim, i tillegg til andre grupper, nå bruker til sin interne kommunikasjon.
Han forteller videre at en rekke linjeforeninger ved NTNU har bidratt til å forme community-systemet gjennom deling av innspill og idéer.
Personvern i sentrum
Det hele startet i Trondheim, men de ønsker også at appen skal nå videre ut. Derfor har de begynt å komme i kontakt med studentorganisasjoner i resten av Norge også, særlig i Bergen og Oslo. Appen har også blitt lansert i Danmark, nevner Gjessing.
– Gjennom vårt nettverk i Danmark så vi det samme behovet der som her i Norge. Selv om appen ble startet av og for studenter, ser vi nå at Connect kan hjelpe alle som ønsker å samle sitt sosiale liv på et oversiktlig sted og som kanskje er lei av tradisjonelle sosiale medier.
Gjessing understreker at personvern er en av grunnpilarene i Connect.
– Vi bruker ingen analyseverktøy eller annonsemodeller som er avhengige av å kartlegge og selge brukerdata. Det eneste vi gjør med brukerdata går på det med relevans, altså at vi ikke viser en 20 år gammel gutt et arrangement som er tiltenkt en kvinne på 65. Det går ikke lengre enn det.
Vedeler sier at Connect er en slags reaksjon på at folk har trukket seg mer tilbake fra fellesskapet, mye på grunn av sosiale medier. Plattformen deres handler om å vise at det skjer noe sosialt hvor enn du er.
– Det skal til enhver tid ligge ute info om et fysisk arrangement skapt av medmennesker. Det skal handle om å ha interaksjoner i samtid, og ikke det å forsvinne ned i det gapende hullet, som har blitt en folkesyke.
Målet er å senke terskelen til å sosialisere seg og ta tilbake fokuset på det sosiale som skjer i det virkelige livet.
Lettere å få med seg informasjon
Ingeborg Bøhn og Diderik Mebust Øyasæter studerer begge kunsthistorie ved NTNU. Bøhn er ikke særlig aktiv på Facebook, i hvert fall ikke i skolesammenheng. Øyasæter bruker Instagram til å finne ut hva som skjer i byen.
– Studentersamfundet bruker jo Instagram til å dele informasjon. De bruker nettsiden også, men jeg får infoen idet de legger den ut på sosiale medier, sier Øyasæter.
Videre kan Øyasæter fortelle at det er enklest å få informasjon via Instagram, for når man skroller blir man matet med informasjon.
– Det er en konto som heter Konsertbyen, som legger ut alle konserter som er i Trondheim. De har separate nettsider og egne apper i tillegg, men det er enklest for oss å bruke Instagram.
Bøhn har ikke bodd i Trondheim så lenge, og har ikke fått oversikt over Instagram-kontoene som brukes ennå. Det bidrar til en litt annen opplevelse av rollen til sosiale medier i studentlivet.
– Måten jeg har fått informasjon på er ved å gå gjennom gangene på skolen og se plakatene. Det er litt fint, men når man først kommer seg inn på Instagram så er det desidert lettest.
Bøhn forteller at man fort kan bli redd for å gå glipp av ting, fordi man aldri vet om man følger de riktige kontoene, og da blir avhengig av å få det tilsendt av andre.
– Hvis jeg selv ikke får opp innlegget, så får jeg det tilsendt av venner.
Det handler mye om makt
Melanie Magin er professor i mediesosiologi ved NTNU. Hun forsker blant annet på sosiale medier og hvordan de påvirker samfunnet. Hun forklarer hvorfor det ikke er så lett å sette opp reguleringer for sosiale plattformer som Facebook og Tiktok.
– Norge er et fritt land og sosiale medier er bedrifter. Det skal mye til for å innskrenke deres rettigheter, samtidig ser vi at de har blitt en infrastruktur for offentlig diskurs. Det er ikke hvilke som helst bedrifter; de har masse makt.
Hun forklarer at politikere er bekymret for at denne infrastrukturen er helt styrt av private bedrifter. EU setter nå ned foten med en lovgivning kalt Digital Services Act (DSA), som prøver å begrense appene litt.
– Det er jo globale plattformer, så det er litt vanskelig at et land som Norge prøver å innskrenke rettighetene deres. Derfor er det kjempebra at EU gjør det, for EU har makt. Nå gjenstår det å se om den hjelper noe, for det er ikke sikkert.
Magin kan videre forklare hva DSA går ut på. Den har blant annet som formål at de sosiale mediene må ta bedre vare på personvern, samt gi forskere innsikt i hva de holder på med. Den innebærer også nye regler om politisk reklame.
– I EU er det ikke lenger lov for politiske partier å kjøpe annonser på sosiale medier, men det finnes muligheter rundt dette hvis du for eksempel betaler påvirkere for å reklamere på dine vegne. Norge planlegger å bli med i dette regelverket.
Vil bare tjene penger
I USA har det vært en rettssak mot Meta hvor staten har hevdet at appene deres bruker algoritmer som folk blir avhengige av, og som gjør at de ikke klarer å slutte å skrolle. Staten vant, og Meta inngikk et forlik.
På lignende måte hevder EU at Meta ikke beskytter mindreårige godt nok mot å bli avhengige, noe som bryter med reglene fastsatt i DSA. Derfor krever EU-kommisjonen nå at Meta gjør endringer.
– Disse sakene handler om at selskapene ikke har gjort nok for å beskytte brukerne sine. Hvis de får bot må de betale masse penger, som vi ser nå i USA, og det er den eneste måten å få dem til å endre seg på. De er bare opptatt av å tjene penger.
Hun forklarer at det har vært noen diskusjoner rundt om man kan ha offentlig finansierte plattformer, på lik linje med NRK, som sikrer at innholdet oppfyller kvalitetskrav som bidrar til å bevare demokratiske samfunn.
– Da kan man diskutere om vi bør bruke skattepenger på sånne ting, eller om vi heller bør samarbeide med andre land, slik at man begrenser hva disse plattformene driver med. Jeg tenker det sistnevnte gir mer mening.
Hun mener ikke at man må slutte helt med sosiale medier, fordi de har sine positive sider, men anser regulering som strengt nødvendig.
– Da må vi jo også si at det er en forskjell mellom Facebook og Tiktok, for eksempel. Jeg mener at Tiktok er mye mer problematisk enn Facebook når det gjelder radikaliseringstendenser, for algoritmene deres er mye mer aggressive. Da er det ganske lett å påvirke folk.
Magin synes det er et problem hvis mennesker, studenter og andre bruker sosiale medier som eneste informasjonskilde, fordi det finnes massevis av desinformasjon der som man ikke vet hvor kommer fra. I tillegg er flere aktører interessert i å spre desinformasjon.
– Folk bør også bruke nyhetsmediene. Samtidig er nyhetsmediene på sosiale medier, så man kan jo ikke si at alt på sosiale medier er problematisk. Folk snubler også over god informasjon på sosiale medier som man ellers aldri ville ha funnet. Det er ikke svart-hvitt.
Til slutt har Magin noen råd til god bruk av sosiale medier. Hun mener det er en god idé å trykke på ting som er litt annerledes, og ikke bare på ting som er i tråd med det man uansett mener. Å bevisst utsette seg for flere forskjellige perspektiver kan være lurt, for da lærer algoritmene at du er interessert i mer mangfold.
– Hvis man ser problematisk innhold, bør man melde det inn. Jo flere som bruker disse mekanismene, jo bedre blir det til slutt. Så er det selvsagt alltid viktig å være litt kritisk mot det man ser og dobbeltsjekke informasjon. Det er lett å spre desinformasjon uten å mene det.
