– Hvor er politikernes bidrag til oss?

Ifølge årets studentindeks blir det private leiemarkedet stadig mindre tilgjengelig for studenter.

– Det er ikke mulig å være heltidsstudent lenger

Leder for den norske studentorganisasjonen (NSO) Eva Franko Aas forklarer at studentindeksen er et samarbeid mellom organisasjonen og flere andre aktører.  De ser på hvor stor andel av leieboligene på leiemarkedet som studenter har tilgang til.

– Indeksen inkluderer både det private leiemarkedet og studentboliger. Med den studiestøtten vi har nå, så har ikke studentene råd til en eneste bolig i de store byene på kun studiestøtten.

På grunn av dette har man valgt å utvide indeksen til å inkludere hva man har råd til med en gjennomsnittlig deltidsjobb hvor man jobber 33 prosent. Da tjener man 8431 kr etter skatt. 

– I Trondheim står det bedre til enn i Oslo. Studentene i Trondheim har råd til 72 prosent av leieboligene på Finn og 100 prosent av studentboligene, forteller hun.

Aas mener at å jobbe 33 prosent ved siden av fulltidsstudier er for mye. Indeksen viser at studenter kun har 3156 kr til rådighet for leien om de ikke har jobb.

– Uten jobb går det rett og slett ikke opp. Det er ikke mulig å være heltidsstudent lenger. 

Studentene blir mer og mer desperate

Før studiestart sliter mange studenter med å få seg bolig. 

– Det at studenter blir desperate påvirker maktforholdet mellom studentene og utleierne. Mange sier de må nøye seg med dårlige boforhold fordi de er redde for at de ikke vil finne noe annet innenfor budsjettet, forklarer NSO-lederen.

NSO utførte i 2022 en undersøkelse som viser at hele én av fem studenter har bodd i leiligheter som er direkte helsefarlige, med mugg, råte eller skadedyr.

– Jeg er bekymret for at dette kommer til å bli verre nå som situasjonen på leiemarkedet er så krevende. Enten må man øke studiestøtten eller fikse bosituasjonen. Det er ikke det at vi vil ha mer penger, vi vil ha muligheten til å leve forsvarlig, sier Aas.

Hun frykter at det blir større forskjell mellom de som har mulighet til å jobbe deltid eller har  foreldre som kan hjelpe dem økonomisk og de som ikke har disse mulighetene.

Hun er også redd for hvordan det å jobbe deltid påvirker studiet.

– Når man må jobbe såpass mye ved siden av studiet, går jo det utover studiekvaliteten, sier hun.

Studentene kjenner på at man har lite å rutte med

Johanna Os Hergot og Mie Bones er begge ferske studenter og kjenner på at de har lite å rutte med når de ikke jobber ved siden av studiene. Hergot går årsstudium i norsk og Bones går årsstudium i psykologi.

– Per nå så har jeg ikke måttet jobbe ved siden av studiet fordi jeg jobbet en del før jeg flyttet hit. Etter hvert må jeg nok skaffe meg en jobb for å få ting til å gå rundt, forteller Hergot.

Bones forklarer at hun som førsteårsstudent ønsket å prioritere å lære seg studieteknikker. Etter hvert som hun kommer seg mer inn i studielivet, vil en deltidsjobb være mer aktuelt. 

– Men det er jo ikke lett å få seg jobb her heller. Selv om man søker, så er man jo ikke sikret å få noe, skyter Hergot inn.

En trøblete boligjakt

Venninnene forklarer at de måtte begynne boliggjakten allerede i vinter for å sikre seg noe innen de skulle flytte.

– Vi begynte jo å betale leie i juni, selv om vi ikke skulle flytte inn før i august, bare for å få sikret oss bolig. Det er jo litt kjipt å måtte betale to måneder ekstra i leie, sier Hergot.

Hun forklarer at mange av boligene forsvant fort og at flere ender opp med å inngå kompromisser med å for eksempel måtte bo utenfor sentrum, siden det er det man får tak i.

– Vi tilbydde oss til og med å betale fra april, som egentlig er et halvt år før man skal flytte inn. Selv da fikk vi ikke boligen, sier Bones.

Psykologistudenten forklarer at det hun syntes var vanskeligst er at de kommer fra så langt unna. De er begge to fra Nord-Norge, og måtte konkurrere på leiemarkedet mot folk som allerede bodde i Trondheim.

– Det er jo ikke alle utleiere som har lyst til å tilby digital visning, og det var vanskelig å selge seg inn via videosamtale uten å møte noen ansikt til ansikt. Vi tok egentlig bare det beste vi kunne finne der det ikke var noe konkurranse, forteller Bones.

Overgangen fra voksenpenger til stramme budsjetter

Jentene har begge jobbet det siste året før de begynte å studere og sier det er en læringsprosess å være førstegangsflytter.

– Det er jo småting som har vært luksus før når man har tjent voksenpenger, mens nå skal man være sparsommelig student, forteller Bones.

Hergot sier at hun sparer inn de hundrelappene hun kan, blant annet ved å kutte ut abonnementer og selge klær som hun ikke bruker.

– Du tenker jo på økonomien hele tiden. Når du handler mat så handler du jo bevisst på tilbud. 

Norskstudenten innrømmer at det er flere dager hun tenker det kunne vært greit å ha en jobb. Begge to savner også å kunne spare. 

– Helt fra jeg begynte å jobbe så har jeg spart et fast beløp, men dette har dabbet av nå i studietiden. Den hverdagslige økonomien stresser meg ikke like mye som det at jeg ikke får spart nok til fremtiden, forteller Bones.

Hergot legger også til at nå i studietiden er det fort mer som blir tatt ut av sparekontoen enn det som går inn.

– Det blir ikke satt nok i fokus

Bones mener boligmarkedproblematikken burde bli løftet mer frem, spesielt blant politikerne, og er redd for at situasjonen kan bli verre.

– Jeg føler ikke at det blir satt nok i fokus. Det er egentlig ikke noe jeg tenkte på før jeg ble student selv. Det er jo vi som er fremtiden. Vi studerer jo for å bidra til Norge, så hvor er politikernes bidrag til oss?

Hergot er enig og sier det er synd det ikke er mer i fokus når boligprisene kommer til å fortsette å øke.

– Studiestøtten har økt litt, men det er jo ikke nok. Det hjelper ikke på i hverdagen.

– Studentkollektiv i Trondheim kunne ha spart opp til 7000 kroner