Hvem styrer media? Ingen! (Eller kanskje du?)

UKA-17

Edgar var tirsdag ettermiddag stappfull under UKAs andre UKEprat, «Hvem styrer media?». Det retoriske spørsmålet ble raskt forsøkt besvart.

– Svaret er at det er ingen som skal styre media, sier debattant og journalist Hege Ulstein fra Dagsavisen.

Men hvordan ting er og hvordan de bør være er ikke nødvendigvis det samme, og utover i debatten blir det pekt på et økt press på de frie og redaktørstyrte mediene fra flere kanter.

Press fra Facebook, ytre høyre og politikere

– Dagens mediebilde er preget av at vi får informasjon fra stadig nye kanaler. Dette setter stort press på de tradisjonelle finansieringskildene til mediehusene, sier skribent Tone Sofie Aglen fra Adresseavisa.

Ulstein legger til at sider slik som Facebook, som betaler tilnærmet null i skatt til Norge, tar en stadig større del av avisenes annonseinntekter.

– Myndighetene har attpåtil valgt å kutte i mediestøtten, til tross for at flere fagutvalg har anbefalt å øke den drastisk.

Men finansiering er ikke den eneste utfordringen.

– Vi ser også en tendens til at aviser fra det jeg vil kalle «koko-høyre», som Rights.no, Document.no og Resett.no, har hatt stor vekst den siste tiden, sier Ulstein.

Hun utdyper at det er skummelt hvor mye usannheter de kommer unna med på nettsider som utgir seg for å være nyhetssider, men som egentlig er ren propaganda der ingen stilles til ansvar for det de skriver.

Strategier for å unngå kritiske spørsmål blir ifølge Ulstein også i økende grad brukt av politikere.

– Under valgkampen så vi tendenser til at politikerne valgte bort tradisjonelle redaktørstyrte medier. De valgte å prioritere egne informasjonskanaler slik som Facbook, blogger og til og med Snapchat.

Hun mener at den påfølgende mangelen på kunnskapsbaserte og kritiske spørsmål kan utvikle seg til å bli et demokratisk problem.

Les også: Skvist mellom konsertene demonstrerte UKA Technology Conference morgendagens teknologi.

Ulike avisperspektiver

Debattpanelet hadde representanter fra to aviser, Adresseavisa og Dagsavisen, som var enige i mye, men samtidig hadde to ganske ulike perspektiver:

– Vi i Adresseavisa er en regional avis med fokus på Trøndelag. For oss er det viktig å ikke glemme leseren, sier Aglen.

Hun forteller at man generelt har blitt mer nådeløs på å fjerne saker på forsiden basert på lesertall, og at det dessverre er en kjensgjerning at utenriksjournalistikk får færre klikk.

Dette bildet ser derimot ikke ut til å stemme for Dagsavisen, ifølge Ulstein.

– Vi bruker å si: «Vi har kanskje ikke flest lesere, men vi har de beste», sier hun til latter fra panelet og salen.

Hun utdyper at det for Dagsavisen gjerne er kritisk og meningsbærende journalistikk som leses mest.

Mer positive nyheter og bedre konfliktdekning

I panelet satt også jordmor og feltarbeider Mali Ebrahimi fra Leger Uten Grenser.

– Leger Uten Grenser har to mandat, å drive livreddende medisinsk arbeid samt vitne og snakke ut om det vi ser og opplever i felten.

Hun forteller at Leger Uten Grenser bruker mediene aktivt, men at det ikke alltid er lett å slippe til fordi mediene ofte ikke fokuserer på viktige humanitære kriser.

– Dette er synd, for medienes rolle burde være å opplyse og engasjere leseren i det som skjer i verden.

Talsperson Beathe Øgård for Verdens Beste Nyheter kampanjen og leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), kritiserer også dagens mediebilde, men fra en litt annen innfallsvinkel.

– Verdens Beste Nyheter er en årlig informasjonskampanje med mål om å spre konstruktiv journalistikk og positive nyheter.

Hun peker på at en rekke undersøkelser viser at nordmenn tror det står vesentlig dårligere til i verden enn det faktisk gjør, og at medienes dekning, som gjerne fokuserer på ting som går galt, har sin del av ansvaret.

– En slik ensidig dekning kan føre til en følelse av håpløshet og apati. På sikt tror jeg at dette kan få fatale konsekvenser.

Ulstein sier at det er noe vanskelig å svare ordentlig på kritikken når den kommer fra to helt ulike innfallsvinkler, der den ene vil at det skal skrives mer om glemte kriser og konflikter, mens den andre ønsker mer fokus på positive nyheter.

– Jeg er heller ikke helt enig i kritikken, for jeg synes generelt vi er gode på utenriks i Norge. Det skrives og sendes mye bra, og dette må ikke glemmes!

Les også: Kan bli HPV-vaksine for gutter.

Klikk-styrte medier?

Fra salen kom det flere kritiske spørsmål om hvorvidt mediehus under økt finansielt press og i den klikk-baserte tidsalder i for stor grad lar seg styre av leseren eller andre støttespillere, og dermed nedprioriterer samfunnsoppdraget og en bredere dekning.

– Når støtte og klikk er blitt så viktig, tør man likevel å provosere?, blir det spurt.

Aglen sier at nærhetsprinsippet og nyhetslogikken generelt er viktig for Adresseavisens publiseringer, men legger til at avisen også har grundig og ressurskrevende gravejournalistikk. Der forsøker de å se makta i kortene og de har blant annet avdekket saker om grov korrupsjon.

– Slike saker blir også gjerne godt mottatt av leserne, om enn ikke like godt lest som Johaug.

Ulstein mener samfunnsoppdraget absolutt bør være førende for journalistikken, og legger til at det beste skussmålet en journalist kan få er å bli forsøkt stoppet i sin søken etter sannheten.

– Det er sånn du vet at noe er en ekte nyhet.

Videre vektlegger Ulstein at leseren er sammensatt, og gjerne ønsker å lese saker der målet er å provosere og opplyse- om enn ikke hele tiden og i hver eneste sak.

– Ingen medier kan være til stede overalt og hele tiden. Og Therese Johaug vil tross alt alltid være viktigst, avslutter hun med et glimt i øyet.

Les også: Hvem enn som hadde tronen før, har mistet den. Kjartan Lauritzen er den nye kongen av Storsalen.