Vikingene vi omgås

Kongen som hoppet i havet

Olav Tryggvasson kom seilende inn Trondheimsfjorden i år 995, da den upopulære Håkon jarl styrte Norge. Olav ble hyllet som konge, men måtte fortsatt kvitte seg med rivalen Håkon jarl. 

Historiker og forfatter Terje Bratberg har bedre kontroll på Trondheims byhistorie enn de fleste. Han holder byvandringer, skriver sin 43. bok og brenner for historieformidling. Nå vil han opplyse studentene om gatene de bor, lever og drikker i. 

– Kong Olav lovte at den som brakte ham jarlens hode skulle få dets vekt i sølv. Dermed drepte trellen Kark sin herre og leverte hodet til Olav i håp om å inkassere sølvmyntene. I stedet erklærte Olav ham som en forræder og dømte ham til samme skjebne, forklarer Bratberg. 

Som konge grunnla Olav Tryggvasson i år 997 kjøpstaden Nidaros, som senere har fått navnet Trondheim. 

– Derfor er det ikke så rart at en av de mest sentrale gatene i byen har fått sitt navn etter grunnleggeren selv, sier Bratberg. 

Storhetstiden varer imidlertid ikke evig. I slaget ved Svolder tapte Olav mot danskekongen, svenskekongen og ladejarlen og hoppet over bord med en kiste mynter i hver arm og ble borte. 

– Etter all sannsynlighet druknet han der. Liket ble aldri funnet. I senere tid har det oppstått myter om at han levde som munk i Palestina, forteller Bratberg. 

Comeback-konge

Dersom du tusler videre ned mot Øya og Elgseter, kommer du til Magnus den godes gate.

Magnus den gode var sønn av Olav den hellige. Etter slaget på Stiklestad var det imidlertid Knut den mektige som var konge av Norge, Danmark og England. På grunn av dårlige valg knyttet til hvem som skulle styre Norge i Knut sitt sted, gjorde stormennene opprør. 

– De samme som hadde drept Olav den hellige på Stiklestad hentet hjem hans sønn som de hyllet til konge, sier Bratberg. 

Knut den mektige var derimot ikke særlig fornøyd, ettersom han mente at det var han som var konge av Norge. 

– Begge to hadde imidlertid et lite problem. Ingen av dem hadde noen sønner. De bestemte seg for å inngå et forlik, der den som dør først, etterlater sitt rike til den andre. Knut den mektige døde først, ergo arvet Magnus Danmark, forteller Bratberg. 

Magnus vinner dermed ikke prinsessen, men hele kongeriket. Han var kjent for å styre godt, men han var nok ikke bare grei og snill, som tilnavnet tilsier. 

– På denne tiden ble kongen tillagt evnen til å få det til å gro på kornåkeren, og det var gode avlinger i hans regjeringsperiode, sier Bratberg. 

Studentene tar seg vann over hodet

Den kokte kongen

Herfra er det bare et lite stykke til Harald Hardrådes gate. Harald Hardråde blir ofte omtalt som den siste vikingkongen.

– Viking var jo ikke noe du var, det var noe du gjorde. Han var leder for Væringgarden, som var den bysantinske keiserens personlige livvakt. Hardråde plyndret seg gjennom Middelhavet og samlet inn store rikdommer, forklarer Bratberg.

Hjemme i Norge var det Magnus den gode som regjerte over både Norge og Danmark.

– Siden Hardråde var halvbroren til Olav den hellige, forlangte han halve kongedømmet av hans kjære nevø. På grunn av hans store rikdommer er det mye som tyder på at han betalte seg til tronen, forteller Bratberg.

Dermed endte de opp med å dele Norge mellom seg. Likevel var Hardråde fortsatt ikke helt fornøyd.

– Tidligere hadde Knut den mektige vært konge av både Danmark, Norge og England. Da ble det naturlig at også Harråde ønsket seg kontroll over England, påstår Bratberg.

Det gikk ikke helt slik Hardråde hadde håpet. Ved Stamford Bridge, nord i England, møtte han den engelske kongen til slag.

– Hardråde utrustet en kjempeflåte, dro til England, men tapte slaget mot engelskmennene. Tøff som han var, sto han støtt i pilregnet og fikk en pil gjennom strupen og døde, forklarer Bratberg.

Vandringen går videre til Olav Kyrres gate, som krysser Harald Hardrådes gate ved St. Olavs hospital. Det er ikke helt tilfeldig at disse gatene ligger så nær hverandre, ettersom Olav Kyrre var sønnen til Harald Hardråde.

– Olav Kyrre kjempet side om side med Hardråde. Etter at Hardråde døde, flyktet han tilbake til skipene og seilte bort, sier Bratberg.

For å få med seg farens lik tilbake til Norge måtte han antakelig kjøpe liket tilbake fra engelskmennene. Dette var imidlertid ikke den eneste utfordringen. 

– Når man skulle frakte lik i middelalderen, var det lettere å transportere liket uten kjøtt på bena. De fikk tak i en stor kjele, kokte kongen og plukket liket rent for kjøtt, sier Bratberg med et lurt smil om munnen. 

Dermed kom Harald Hardråde trygt og kokt tilbake til Norge. Han ble først gravlagt i Mariakirken, før han senere ble flyttet til klosteret på Helgaseter.

– Der ligger han antakeligvis den dag i dag, under asfalten i Klostergata, påstår Bratberg. 

Erling med hodet på skakke

Du er nå på vei tilbake mot sentrum igjen og går bortover Erling Skakkes gate. I sine yngre dager var Erling på korstog i Middelhavet. Dette skulle prege ham fysisk, og forme hvordan historien hans gjengis i all fremtid.

– Erling har fått tilnavnet Skakke fordi han fikk et hugg i øvre del av skuldrene mens han plyndret en skute. Såret grodde feil, så han ble gående med hodet på skakke resten av livet.

Vi har beveget oss fremover i tid og nærmer oss borgerkrigstiden. I 1130 døde kongen Sigurd Jorsalfar. Plutselig var det veldig mange som ønsket å være konge i Norge.

Studenter ved NTNU nominert til Spellemannsprisen

– Han prøvde å rydde opp i dette og drepte derfor alle tullinger som kom ut av skogen og sa at de var kongesønn, sier Bratberg og ler.

Videre forteller Bratberg at Erling fikk innført en tronfølgerlov. Loven sa at det var eldste ektefødte sønn av kongen som skulle arve tronen. 

– Så kommer Sverre Sigurdsson med et absurd krav om at han er kongesønn. Dette resulterte i enda mer borgerkrig. De slåss helt til slaget på Kalvskinnet i 1188, hvor Erling til slutt falt, sier Bratberg. 

Og ja, slaget fant sted akkurat der Kalvskinnet campus er i dag. Neste gang du har en kjedelig forelesning her, kan du tenke på at Erling hadde det verre. 

«Short king»-Sverre

Går du over Elgeseter bru, finner du Sverres gate, som er oppkalt etter Kong Sverre.

– Sverre var en interessant fyr. Han var en annen type konge enn for eksempel Harald Hardråde, forteller Bratberg.

Sverre var utdannet prest fra Færeøyene, men ble født i Bergen. Ifølge Sverres saga skal Sverre være sønnen til en tidligere konge ved navn Sigurd Munn.

– Sigurd Munn var en horebukk, så Sverre var ikke den første som påsto at Sigurd var faren sin, sier Bratberg.

For å bli konge måtte man ha kongsblod, men mest sannsynlig hadde Sverre like lite blått blod i årene som deg og meg.

– Foreldrene hans var nok helt vanlige kammakere fra Bergen. Sverre var en helt vanlig, men ambisiøs fyr, forteller Bratberg.

Sverre kom til Norge og fant en forhutlet flokk med landeveisrøvere i skogene på Innlandet. Dette var de legendariske birkebeinerne.

– Sverre utviklet birkebeinerne til en hærstyrke og tok makten i Trøndelag. I Bergen ble han kronet til konge av Norge. 

I Trondheim får han bygget en borg på Byåsen. Selv om Sverre kalte borgen Sion, kjenner vi i dag området som Sverresborg. Sverre lyktes aldri med å få full kontroll over riket.

– Det skifter like fort som i Game of Thrones. Serien er i grunnen en god illustrasjon på middelalderens politikk, sier Bratberg.

Sverre hadde en del gjenkjennelige svakheter. Dette er kanskje til inspirasjon for de av oss som gjerne skulle hatt et par centimeter til å skryte av på Tinder.

– Sagaene sier at han var staslig når han satt, men at når han reiste seg så man at han var kort i beina. Han var feig i kamp. Han foretrakk å sitte på en høyde og ha oversikt.

Til tross for dette, er det mye som tyder på at Sverre etablerte et varende dynasti.

– Han starter en kongerekke som mer eller mindre varer til kongen vi har i dag, avslutter Bratberg.

– Jeg ble fortalt at det ordner seg