Kommentar

Ja, vi elsker fotball(herrene)

«Første gang på 28 år» – nei, niende gang på 28 år. Hvis du teller med damene.

Setaree Mastoury Christensen Setaree Mastoury Christensen Journalist

Publisert 27.08.2026 - 19:05

De færreste i dette landet vil nok argumentere mot følgende påstand: For en fotballsommer det har vært. Norges befolkning har fått lov til å stråle sammen med fotballguttenes store bragder, og så utrolig gøy vi har hatt det. Ølen har vi fått innta i bøtter og spann til langt utpå morgenkvisten, og Karl Johan har vært fullstappet. Det vises et fellesskap som har trosset nordmennenes vante personlige grenser; samholdet har spredt seg gatelangs i vårt langstrakte land.

Artisten Arif publiserte et innlegg på sin Instagramprofil der han uttrykte sin glede og forbauselse over Norge den siste tiden: «Side om side med vestkantfolk, østkantfolk, gangstere, politi, millionærer og arbeidsledige», skriver han. Under VM er vi alle like. Under VM finnes ikke de vante grensene.

Prisen for ATB sin periodebillett vert redusert atter ein gong.

Samtidig beskriver 102 år gamle Karen Hellberg årets folkefest som sammenlignbar med frigjøringen i 1945. I et intervju med NRK forteller hun hvordan feiringen på Karl Johan ligner feiringen som fant plass da kongefamilien vendte hjem etter andre verdenskrig. Hva man enn måtte mene om en slik sammenligning er uviktig. Det viser dessuten til tanken om at vi trenger et slikt fellesskap, og at slike fellesskap gjør oss sterkere. Ikke nok med det, så lengter vi etter det, og når det omsider kommer en mulighet blir vi med, alle og enhver.

Selv hoppet jeg på toget i full fart. Fotballmesterskap har jeg alltid hatt en interesse for, men å stå å rope av full hals og «ro» med ukjente på lokalpuben har vært langt fra hverdagskost. Brått sto jeg likevel på verandaen i hjemme strikket landslagsdrakt og vinket til fotballguttenes fly få minutter før de landet på norsk jord etter et vidunderlig fotball-VM i Statene. Fellesskapet, fotballentusiasmen og kjærligheten for våre beste menn tok også meg med storm.

Likevel, klarte jeg ikke å slippe meg helt løs. Med alle overskriftene som har styrt media-Norge denne sommeren, har det fulgt en bismak. Fellesskapet, samholdet og gleden våre beste menn har gitt rom for ettertanke.

«Norge har ikke vært i VM på 28 år», skriver TV2. «Norge er klar for sin første VMkamp på 28 år», skriver Norsk tipping. Også NRK har bidratt med overskrifter som setter årets store bragd i fokus på samme måte. «For første gang på flere tiår er Norge med i et verdensmesterskap i fotball», skriver Dagbladet.

Hadde det bare vært sant.

Norge var sist i VM i 2023. I 1995 ble Norge verdensmestere i fotball. I 2007 karret de til seg en fjerdeplass i VM, og i 2019 ble de slått ut i kvartfinalen under VM i Frankrike. Samtidig har Norge vært Europamestere to ganger: 1987 og 1993. Det var riktignok ikke våre beste menn som sto på banen, men våre beste kvinner.

At kvinnefotball er mindre populært enn herrefotball (det som ofte henvises til som fotball) er ikke et stort sjokk. At guttene får flere seere, mer penger og større plass i media, overrasker heller ikke. Slik er det blitt, og kanskje er det slik det alltid vil forbli — ikke vet jeg.

Men å bare la det ligge ved denne tanken, får jeg ikke til.

Jeg retter dette derfor til deg som leser dette. Jeg retter det også til meg selv, men mest av alt retter jeg det til media-Norge og den makten de har.

Å endre måten vi prater om ting, å endre diskursen vi har i samfunnet, er ikke gjort i en fei. Det er en lang prosess. Det vi likevel vet er at måten vi prater om ting har stor innvirkning på hvor dan vi opplever dem. Ord er makt. Slik som George Orwell sa: «Hvis tanker kan ødelegge språket, kan også språket ødelegge tanker».

At media-Norge ikke virker å forstå dette, stusser jeg derfor over. Over skrifter som «Norge har ikke vært i VM på 28 år» har blitt sett i utallige aviser i landet vårt denne sommeren. Når dette i tillegg går de aller fleste hus forbi, inkorporeres det i vår måte å snakke om fotball og snart er ikke kvinnene en gang en del av praten. Ord har rett og slett mer makt enn det media-Norge viser å ha forstått denne sommeren.

Sit utsatt for dataangrep

Nettopp derfor velger jeg å lage støy. For dersom vi ikke prater om det, ser det eller forstår det, så kommer vi ingen vei. Derfor oppfordrer jeg deg til å også snakke høyt om det

Neste gang noen nevner noe om vente tiden på fire år og planen om å legge de nyheklede bøttehattene på hylla frem til 2030, skyt inn en kommentar, da vel. Bli med på å heise opp kvinnefotballen – du har mer makt enn du tror. Det er ikke vanskeligere enn å si: «Nei, nei, hallo, fotballVM er jo allerede neste år! Heia Norge!».

Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker skribentens mening.