Hva jeg snakker om når jeg snakker om bading
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til at bading føles som en byrde, men jeg tror svaret ligger i å fortsette å bade.
Jeg elsker å bade, og det er flere dager i løpet av sommeren der jeg ikke tenker på annet enn å bade. En søndag forleden uke dro jeg ut for å bade, for så å dra hjem igjen, for så å bli ringt opp av noen venner som lurte på om jeg ville være med å bade nøyaktig samme sted som jeg nettopp hadde badet. Jeg sa ja. Det sies at man aldri angrer på et bad, og det stemmer; det er derfor det blir sagt så flittig som det blir. Desto kaldere vannet er, desto varmere er følelsen man sitter igjen med etterpå.
Jo mer begrensede muligheter jeg har
til å bade, jo mer har jeg lyst. Denne
følelsen har jeg bestemt meg for
å kalle «svømmebasseng-komplekset».
I motsetning til de som vil bade, men
som ikke har bademuligheter, tar folk
som har svømmebasseng badingen for
gitt, noe som resulterer i at de bader
mindre. Er det slik at det å ha basseng
kan føre til at badegleden skylles
litt vekk?
Grunnen til at jeg nevner dette komplekset er at jeg i løpet av sommeren har kjent litt på det selv. Når jeg er på hytta har jeg betydelig bedre tilgang på bademuligheter enn jeg ellers har. Dette medfører at jeg føler på et mye større press for å bade hver dag enn jeg ellers gjør, noe som resulterer i at jeg tidvis får mindre lyst til å bade der. Med unntak av noen få år der jeg prøver å bade så mange dager på rad som mulig, føler jeg ellers aldri på dette presset. Samtidig finner jeg noe glede i presset gjennom det faktum at jeg da utnytter de gode badeforholdene sommeren medbringer i større grad og at det gir meg en viss ro resten av året.
LES OGSÅ: - Trondheim er som eit veldig fett basseng, men du må tørre å hoppe i det.
Trondheim har mange steder som egner seg godt for bading. De fleste av disse har jeg dessverre ikke prøvd selv, men jeg vet at det finnes mange steder i både Trondheimsfjorden og Bymarka. Videre kommer en kort beskrivelse av tre av stedene jeg har badet, samt noen andre steder som kan være verdt å sjekke ut, både for deres og min egen del.
Korsvika er helt OK. Jeg sier helt
OK fordi jeg bare har badet der ved
lavvann, noe som til en viss grad ødela
opplevelsen min. Jeg har med andre
ord fortsatt troen på at dette er et greit
sted å bade så lenge man er der til rett
tid. I et forsøk på å gjøre vurderingen
av Korsvika mer rettferdig, har jeg søkt
opp stedet på Google. Det ser bedre ut
på bildene enn det gjorde da jeg var der,
så det er nok ikke utenkelig at jeg drar
tilbake en gang.
Ilsvika skårer litt høyere fordi man
kan hoppe der. Jeg har ikke fått gjort
en skikkelig undersøkelse av om dette
er mulig i Korsvika, men gjennom
googlesøket mitt fikk jeg ikke noen
tydeligere indikasjon på at det er mulig.
Angående Ilsvika ønsker jeg imidlertid
å gi en liten advarsel om at jeg har møtt
fiskere begge gangene jeg har vært der.
Selv om de ikke har hatt noe problem
med at jeg bader, har det utvilsomt tært
på samvittigheten min da jeg er redd
for å sabotere fiskeforholdene deres.
Det har resultert i at jeg ikke har klart å
nyte badet skikkelig.
I Trondheim foretrekker jeg å bade på Midtbyen strand. Dette er mest fordi jeg synes det er gøy å kalle plassen for Midtbyen strand. For de som ikke er kjent der, er det den trappen som befinner seg et sted langs fjordpromenaden. Det blir kanskje litt feil å omtale det som en strand, men det selger. Badetrappen på Brattøra klinger utvilsomt dårligere i mine ører.
Omgivelsene rundt Midtbyen strand
tillater for øvrig både badere og fiskere
å drive med sitt uten at de trenger
å bekymre seg for om de forstyrrer
noen. Ved hopping her kan det være
lurt å sjekke dybden, det har ikke jeg
hatt anledning til å gjøre. Beklager det.
Litt bortenfor Midtbyen strand finnes
det også et hoppetårn, men det må
du betale for å hoppe fra, og det suger
litt (mye).
Utenom de tre stedene jeg til nå har nevnt, har jeg hørt mye bra om vannene i Bymarka, så det er sikkert verdt å sjekke ut. Personlig foretrekker jeg saltvann. Ellers syns jeg Pirbadet likner mer en spa-opplevelse enn det gjør et bad, men det er kanskje bare meg. Skliene er bra og hoppetårnet der er imponerende, men jeg foretrekker fortsatt saltvann.
For å være ærlig så har jeg ikke badet særlig mye i Trondheim, fordi jeg ikke er her så veldig ofte om sommeren. Mitt mest troverdige tips blir derfor å reise lenger sør, mot Oslofjorden, mot Arendal og kanskje til og med den svenske skjærgården. For der vet jeg at det finnes mange fabelaktige steder, men det er en annen sak.
Man angrer aldri på et bad, det er en klisjé ting å si. Kanskje man sier det for å legge skjul på at badet man nettopp gjennomførte var kaldt og jævlig, eller for å overbevise noen som ikke har lyst til å bade om å bli med likevel. Jeg vet ikke helt, det kan hende jeg bare prøver å forsvare min bruk av klisjeer. Selv ikke de som drukner angrer, fra et ikke-religiøst perspektiv. Hvis man angrer på et bad etter å ha havnet i himmelen, kan man dra til helvete. Hvis man angrer i helvete er det nok mest sannsynlig ikke på grunn av det siste badet. Beklager.
LES OGSÅ: Å leve i tungsinn eller blant måker: En guide til Trondheims boplasser
