En araber flikkflakk, takk!

Vi ønskes velkommen til trening og føres ned korridorene. Gutta fra Dusken, en duo med stiv muskulatur og begrenset kroppsbeherskelse, skal prøve seg på turn for første gang siden ungdomsskolen. To kjernekarer med selvtilliten til gutter som var gode i fotball på ungdomsskolen (useriøst høy). Vi spaserer likevel inn i hallen med en viss ærefrykt for idretten som bedrives her. Men man lærer seg vel greit å ta salto på halvannen time, eller?

«Er man 30, er man steingammel»

Dagens trening ledes av Didrik Wilkens, en rutinert ring­ rev. Wilkens har tidligere trent turn rundt omkring i Oslo og på internatskole i Danmark, før han begynte å studere i Trondheim. Han har også vært innom landslaget.

– Jeg roet ned turningen da jeg flyttet til Trondheim. Da gikk det mer i å være trener, forteller Wilkens.

Den siste tiden har han likevel begynt å satse litt mer på turningen. Wilkens er en del av laget Teamgym Trøndelag, som i fjor tok sølvmedalje i NM og deltok i nordisk mesterskap på Island. Han øyner nå også en mulig retur til landslaget før han blir for gammel.

– Jeg er 24 år gammel nå, så jeg begynner å tre inn i gammel­kategorien. Er man 30, er man steingammel, forklarer Wilkens.

I mars skal flere av medlemmene delta på norges­ mesterskapet i turn, så de prøver å legge opp til litt struktur i treningene for dem som vil det. Wilkens er likevel klar på at det ikke er resultater som betyr noe med denne gjengen.

– Vi er et fjollete studentlag som kommer inn og har det moro. Vi er ikke med for å være best, men for å ha det best, sier Wilkens.

Friturn fristil

Etter oppvarming er det frilek, hvor alle får holde på som de vil. Her er det slenge­seg­på­-kultur som gjelder, så vi slenger oss på en gjeng som driver med friturn. Her tar man forskjellige turn­triks på en stor matte, så vi får prøvd litt forskjellig.

To av de mest drevne på matten er Mina Englund Strandhaug og Gjermund Johansen Vadset. Begge har drevet med turn siden barneskolen, noe som tydelig gjenspeiles i ferdighets-nivået. Turn har vært og er en stor del av livet deres, forteller de.

– Jeg har turnet litt av og på, men var helst trener på videregående. Har likevel trent rundt seks ganger i uken siden syvende klasse, forteller Vadset.

Strandhaug har kombinert turn med fotball, men likevel trent turn rundt tre ganger i uken. Hun tok et pauseår på grunn av en skade, noe som er like typisk i turn som i fotball.

– Det er fort gjort å bli overivrig, og typisk når man bare skal ta én siste. Jeg har hatt et kne ut av ledd, røket leddbåndet og fått en albue ut av ledd, men aldri brukket noe, sier Strandhaug.

Dette gjelder spesielt hos NTNUI, legger Vadset til. Han har selv aldri hatt noen alvorlig skade, men forteller at det er fort gjort å presse seg litt hardere enn man burde. Høy musikk, god stemning og en gjeng turnere som tror de er like flinke som de var da de var på topp, gjør at mange kan bli overivrige.

– Det er fort «go big or go home». Det ender ofte med at man må gå hjem, bemerker Vadset.

Strandhaug og Vadset skal i mars, sammen med flere andre fra gjengen, delta på norgesmesterskapet i turn. Der er hovedmålet å ha det gøy og få til de øvelsene de har trent på i forkant. De har i år også med et lag for dem som vil satse litt mer, da nivået ligger der. De legger likevel vekt på at det også er et annet punkt som er vel så viktig. 

– Det er det sosiale på kveldstid, for å bli mer spleiset som gjeng, forteller Strandhaug.

LES OGSÅ: – Jeg opplever ikke begrensinger på ytringsfriheta mi, men kanskje jeg er naiv.

Håp for en gammel mann

Eline Lyngaas Torgersen, Espen da Silva og Aurora Grongstad­-Borsheim er også med til NM. Trioen har akkurat trent på strømming, som er formatet de skal konkurrere i. Da løper én og én turner mot en trampoline, tar noen ville triks i luften og lander grasiøst på matten.

– Da er det høy musikk i hallen og matchende turndrakter, så man får masse energi, sier Grongstad­-Borsheim.

Både Grongstad­-Borsheim og Torgersen har turnet siden barneskolen, mens da Silva først begynte som 16­-åring. Sistnevnte turnet et par år, gikk deretter over til parkour, men er nå tilbake til turn. 

– Når man begynner såpass sent, er det litt vanskelig å komme inn i gjengen med de mer erfarne som satser. Det var veldig gøy å begynne her hvor jeg ble veldig godt tatt imot, forteller da Silva.

Alle tre skryter av miljøet i NTNUI, hvor de i tillegg til fire treninger i uken også har flere sosiale sammenkomster gjennom semesteret. Én gang i måneden har de onsdags­-pils etter trening, og det arrangeres bli­-kjent-­fester i starten av semesteret. De anbefaler alle som har lyst til å turne, å komme på trening.

– Nybegynnere lærer noe nytt hver gang de er her. Hver gang man lærer noe nytt, får man ringe i bjella vi har i hallen, forteller Torgersen.

Det er altså en bratt læringskurve for dem som begynner. Engasjerte trenere og godt samhold sørger for det.

– Det var én som ble med til NM etter å ha startet to måneder tidligere uten noen erfaring. Der fikk han til en araber­-flikk-­salto, skryter Grongstad­-Borsheim.

Det er altså håp og plass for alle som vil turne i denne gjengen, noe vi kjente på fra første sekund. Og den saltoen, den tok vi helt på slutten. Landing på ræven, så klart, men det teller likevel!