Gir langfingeren til regler
Advarsel: Dette er ikke Et dukkehjem slik du kjenner det.
For nesten 200 år siden ble Norges nasjonalskatt Henrik Ibsen født. Trøndelag teater har allerede begynt å varme opp til Ibsen-året 2028. Keplers Et dukkehjem er et av stykkene på høstens program. Dette blir en annerledes versjon, som likevel skal videreføre noe av den originale diskursen rundt Ibsen sitt mest betydningsfulle verk.
I strid med elitisme
Kepler teater er et friteaterinitiativ igangsatt av regissør og manusskribent Arturo Scotti.
– Kepler startet som et kunstneralias da jeg gikk på prosjektskolen i Oslo. Jeg syntes Kepler hørtes kult og mystisk ut, forteller Scotti.
Scotti hadde hørt fortellingen om planeten Kepler 22b som ble oppdaget for noen hundre år siden. Planeten hadde like leveforhold som jorden.
– Det har blitt et synonym for et tilfluktssted for oss som er litt sære. Det resonerte med den type utenforskap som jeg har følt i teaterbransjen. Det føles som om teaterpublikum er smarte folk som kan fortelle alt om konteksten rundt et stykke, forteller Scotti.
Scotti hevder at teater kan oppleves litt kjedelig. Han forteller at han har et iboende savn om å se noe fra hverdagen bli formidlet.
– Jeg har alltid syntes at det mest spennende som kan skje i et teaterstykke er at en skuespiller glemmer en replikk. Det oppstår en spenning i rommet der alt kan skje, understreker Scotti.
Suffløren Martha Lørseth Borgen tilføyer at Scotti jobber med å fremme lavkultur med kjærlighet.
– I «vanlig teater» er det mye man må forstå på forhånd. Teateropplevelsen kan være en esoterisk opplevelse for de som har en høy intellektuell kulturforståelse. Hos Kepler kan du komme som du er og fortsatt forstå det, sier Borgen.
Kepler er et opprør mot kulturelitistiske tilnærminger i teater.
Evig stemplet som en jævel
Ibsens Et dukkehjem fra 1879 er et uvurderlig tidsbilde av datidens holdninger og normer. Scotti poengterer at stykket i seg selv er en teknisk genistrek.
– Et dukkehjem er jo nærmest en thriller i åtti prosent av stykket. Så blir det avslørt at det er en større helhet der. Noe underliggende har brygget som fører til at Nora etter hvert våkner, forteller Scotti.
Som en del av forberedelsene har teatergjengen lest originalmanuset sammen.
Ingrid Myhre Løvik spiller hovedrollen som Nora Helmer. Selv leste hun stykket for første gang for to år siden.
– Jeg ble overrasket over hvor moderne tematikken var. Torvald Helmer blir avslørt som en helt jævlig ektemann. Likevel er det vanskelig å vite om jævlighet var normen på den tiden, sier Løvik.
Etter hvert innser Nora at hun ikke har sin egen identitet. Hun har blitt med på det andre mener og ikke tatt seg tid til å tenke selv. Derfor føler hun at det er riktig å dra fra Torvald.
– Det er overraskende hvor relevant dette fortsatt er i dag, sier Løvik.
Nora fremstår fortsatt som en relaterbar karakter, men det gjør ikke Torvald i like stor grad. Dette inspirerte Scotti til å gi Et dukkehjem et nytt blikk.
– Det var vanskelig for meg at Torvald fremsto som en åndsfattig karakter. Han var en urealistisk og lite sympatisk fyr, påpeker Scotti.
Nora – en forkjemper for menneskerettigheter
I mars begynte Kepler å jobbe med stykket. Patrick Hilmar Ingvaldsen spiller Torvald i oppsetningen.
– Vi tenkte «faen, Et dukkehjem i dag? Hvor skal man begynne?», forteller Ingvaldsen.
Paret i trettiårene som står ved et veiskille ble et startpunkt. Spørsmål om paret burde satse på barn og giftemål dukket opp.
– Skal de slutte å feste og å ha det moro, eller skal de gi seg med forholdet? Jeg har definitivt brukt egne erfaringer for å skjønne hvem Torvald skal bli, forteller Ingvaldsen.
Ingvaldsen mener at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt. Hver gang han er i tvil, vender han tilbake til originalmanuset.
– Jeg prøver å finne kvalitetene til Torvald og overføre dem til den moderne mannen, sier Ingvaldsen.
Løvik har også fundert på hvordan hennes versjon av Nora skal være. Nora har blitt stemplet som tidenes feminist.
– Så slo det meg, da jeg gikk tilbake til teksten, at Nora også er en kvinne av sin tid som følger normer, forteller Løvik.
Løvik anser Nora som noenlunde alminnelig. Hun ville kanskje ikke sett dypere inn i samfunnet og reflektert over hvorfor ting er som de er.
– Hun stiller ikke så mange spørsmål. Hun er mer opptatt av å ha en god jobb, en god kjæreste og at ting ser bra ut på en overfladisk måte. Jeg er jo opptatt av det samme, forteller Løvik.
Nye karakterer
Vidar og Kris er nye karakterer i Keplers Et dukkehjem. De er venneparet til Nora og Torvald. Deres funksjon blir å speile parforholdet til sistnevnte. Vidar og Kris får en annen inngang til en moderne kjærlighetsrelasjon enn det Nora og Torvald har.
Christian Eidem spiller Vidar. Han har hatt samme tilnærming som Løvik og Ingvaldsen til å skape sin karakter ved å la seg inspirere av originalmanuset.
– Jeg har hentet mest inspirasjon fra Nils Krogstad og doktor Rank, sier Eidem.
Han har også sett på Torvald sine karaktertrekk. Han vil skape en motsats til hva Nora og Torvald er som par.
– Jeg liker å snu på det ved å tenke på hvem Vidar ville ha vært om han eksisterte i originalmanuset, istedenfor å prøve å putte gamle karakterer inn i det nye stykket, forteller Eidem.
Doktor Rank og Nils Krogstad er to veldig forskjellige karakterer. Likevel er dette en vei å gå som er riktig for Eidem sin tolkning av Vidar. Han vil finne en balanse mellom de to.
– Selv om Kris og Vidar skal speile Nora og Torvald, må deres karakterer også være fullverdige mennesker, understreker Tiril Ramberg, som spiller Kris.
Er Torvald «incel», eller?
Modernisering av eldre teatertekster er langt fra et nytt fenomen.
– Jeg har sett mange moderniseringer av Ibsen der de setter opp forestillingen med Iphone og Cubus-klær. Det funker veldig sjelden, og det føles halvveis gjennomført, mener Scotti.
Scotti mener det oppstår en dissonans mellom teksten og uttrykket. Fremstillingen blir vesentlig mer absurd dersom man blir klar over hvor gammeldags teksten er.
– Da vi drøftet hvordan vi skulle revitalisere stykket kom det flere forslag fra sidelinjen. Det ble spekulert i om Torvald var «incel», eller kanskje en alfahann, forteller Scotti.
Kepler vil ta tak i roten av det de mener er interessant med Et dukkehjem. Stykket skal skildre et moderne parforholds dilemmaer.
– Ut ifra det har det sprunget ut en ny historie. Vi bevarer noe av tematikken. Samtidig er det lagt opp til at et spesielt interessert publikum kan legge merke til det vi ønsket å beholde, sier Scotti.
Vil skape uenighet
Teaterfanatikere er ambivalente til moderniseringer.
– Noen synes det er spennende, mens andre ikke vil at vi skal lemleste noe de er glad i.
Scotti ønsker å ta dialogen fra Ibsens Et dukkehjem et skritt videre.
– Selv om det er et godt stykke, er det ikke så spennende som regissør å sette opp originalen, mener Scotti.
Det er vanskelig å sisvart på hvitt hvordan budskapet i eldre kunst skal tolkes. For å isolere et budskap må man vite hva budskapet er.
– Det mest spennende med å lage kunst er at man får mulighet til å stille spørsmål uten å komme med konkrete svar. Det er det som skiller kunst fra en skoleoppgave, forteller Scotti.
Innad i teaterinitiativet vektlegger de uenigheter som en positiv tilnærming. Kepler føler at de har lyktes hvis folk går ut av salen og er uenige om det som skjedde.
– Vi diskuterer fortsatt mye. Min versjon av Nora er ikke nødvendigvis den samme som andres. Det trenger den ikke å være, understreker Løvik.
Okkult og esoterisk
Tidligere har Scotti skapt en ny forestilling fra bunnen av som sprang ut fra hans daværende interesser. Med begrensede ressurser og lite tid kan Scotti se appellen i å ta utgangspunkt i et ferdigskrevet verk.
– Det er første gang jeg begynner med et manus. Som regel starter jeg med improviserte scener og diskusjoner med skuespillerne, forteller Scotti.
Selv om Kepler denne gangen startet med Scotti sitt manus, er det ferdige manuset nokså annerledes.
– Det er vanskelig å skrive manus alene, sier Scotti.
Scotti er glad i et begrep kalt «egregor». Han mener det er viktig å stride mot en individuell idéverden.
– Når man deler idéer med andre, får de også sitt eget bilde. Plutselig får den kreative essensen sitt eget liv. Da har alle sin «egregor» som er farget av egne erfaringer, tolkninger, meninger og ønsker, forteller Scotti.
Gir langfingeren til regler
Ingmar Bergman er en stor inspirasjonskilde for Scotti.
– Jeg har tatt på meg en oppgave som føles litt umulig. Scener fra et ekteskap står som syttitallets svar på Et dukkehjem. Den har gitt meg en pekepinn i retningen jeg kan jobbe mot, forteller Scotti.
Scotti er også opptatt av reality-tv, spesielt serien Love is Blind. Da Scotti jobbet med forestillingen Spis de rike opplevde han en evig kamp mot det som er kjedelig og banalt. Han ville inderlig at hvert minutt skulle være interessant.
– Så kommer jeg hjem og ser på Spillet. Da får jeg lyst til å kaste tv-en ut av vinduet fordi reality får det som er vanskelig i min jobb til å se lett ut, sier Scotti.
Scotti mener det er en verdi i reality-tv som er verdt å hente som regissør. Han liker at de gir langfingeren til flere dramaturgiske regler. Samtidig savner han autentiske samtaler i teater.
– Jeg elsker at film og teater fremstiller et ideelt univers der alle har den perfekte tingen å si, påpeker Scotti.
Kepler vil kombinere et flott skrevet manus med et menneskelig rot.
– Love is Blind speiler samtiden vi lever i. Et dukkehjem er et stort feministisk mesterverk som har vist en type uavhengighet for kvinner i den vestlige verdenen. Likevel elsker vi å se på tv at folk prøver å finne kjærligheten, sier Scotti.
Det er denne kjærlighetshistorien Kepler ønsker å fremstille.
– Det er noe i oss som lengter etter det idealiserte ekteskapet, konkluderer Scotti.
Keplers Et dukkehjem har premiere den tiende oktober og spilles ut måneden.
