Gjorde masterprosjektet til bedrift: – I verste fall feiler man og får en vanlig jobb
Maseroppgaven handlet om ølbrygging. Det resulterte i slagordet «én del saft, ti deler øl». Ølsaft har tatt festivalnorge med storm i år.
Øl kan sees som en sentral brikke i spillet der studenter snubler seg gjennom labyrinten av sosialt samvær. Masteren til to nytenkende bioteknologistudenter resulterte i en frisk og innovativ øl som kan utvide det vante repertoaret, da de i sommer lanserte konseptet Ølsaft.
– Vi skrev master om ølbrygging sammen. Under masteren testet vi en metode hvor man tilsetter fruktkonsentrat til øl ved servering. Det var slik idéen om Ølsaft kom og slik vi nå er blitt kollegaer, i tillegg til venner, sier Maja Engan Tronsaune.
Sammen med Ida Bjørkeng Aaløkken utgjør Tronsaune hjernen bak Ølsaft. Studentduoen tok tidligere ølbrygging som utvekslingsemne i København. Dette emnet, kombinert med et julebord sammen med staben til Vinjerock, ledet til det saftige produktet de sitter med i dag.
– Vi var en del av staben på fjellfestivalen Vinjerock, og under et julebord fikk et stabmedlem nyss i at vi hadde tatt et emne i ølbrygging. Da kom han på den briljante idéen om at vi skulle brygge ølet til Vinjerock sitt tjueårsjubileum som vår masteroppgave, sier Aaløkken.
Hun forteller at duoen tok kontakt med festivalsjefen allerede samme kveld og spurte om det kunne la seg gjøre. Prosjektet fikk da tommel opp og ben å gå på. Det neste steget ble å finne ut hva slags øl som gjør seg verdig til et tjueårsjubileum.
Bland deg
Saft i kombinasjon med øl kan for mange være en uforventet smakssammensetning, men disse jentene har erfaring med labfrakk og reagensrør. Med klinisk presisjon utviklet de kombinasjonen av smaker.
– Da vi tok på oss oppdraget om å utvikle jubileumsøl gjennomførte vi en markedsundersøkelse som viste at festivalens publikum ville ha et fruktig øl, sier Tronsaune.
Altså var det bare å brette opp ermene på innovasjonsskjorten. De ble begrenset av mangel på utstyr og kunne derfor ikke benytte tradisjonelle metoder for fermentering av fruktøl. Studentene måtte derfor koke opp en alternativ metode for at produktet ikke skulle ligne en surøl.
– Da henvendte vi oss til erfarne bryggere i Trondheim og bryggmesteren på Øx på Torget fikk oss inn på sporet av å kunne tilsette konsentrat ved servering. Han er eksperimentell og god til å brygge med frukt, sier Tronsaune.
Etter metoden var spikret gjensto det å utvikle et øl og en saft som ville være kompatible. Det er ingen enkel oppgave, selv for studenter med studiepoeng i øl.
– Vi brygget en amerikansk blond ale, et lyst øl med lav bitterhet som var lett og frisk. Så tilsatte vi et konsentrat av rips og moreller ved servering for å smakssette ølet, forteller Aaløkken.
Metoden med å tilsette konsentrat så sent i prosessen har forsikret et lyst og lettdrikkelig øl slik jentene ønsket.
Innovativt
Kollegaene forteller at det finnes varianter av øl som ligner på deres, men at Ølsaft likevel er særegen i å tilsette kun saftkonsentrat ved servering.
– Berliner Weisse fra Tyskland bygger på de samme prinsippene, og i Frankrike har de noe lignende, hvor de tilsetter smak til ølet sitt, sier Tronsaune.
Ølsaft blir heller ikke lik den mer kjente varianten radler, hvor man tilsetter femti prosent øl til femti prosent lemonade eller brus. Bedriften har trykket opp klær med skriften «én del saft, ti deler øl». Instruksjonen for blandingsforholdet kan sees som slagordet til Ølsaft.
– Det er på et vis nytt å kun gønne på med saft, sier Tronsaune.
Saftkonsentratet i Ølsaft er veldig konsentrert og langt søtere enn den typen saft man finner på butikken. Det gjør at man ikke trenger så mye saft for å smakssette ølet, forteller kollegaene. Slik har de funnet en ny vri på et eldre konsept.
– Ølbrygging er egentlig en av de eldste formene for bioteknologi, ettersom man får gjæren til å gjøre jobben selv når den omdanner sukker til alkohol, sier Aaløkken.
Selv om andre øl bygger på det samme bryggeprinsippet, grenser Ølsaft til gründerland.
Trygg på brygg
Øl er blitt brygget nærmest siden tidenes morgen og det finnes mange fremgangsmåter for fermentering. Å måtte vente i uker før man kan prøve smakssammensetningen av ølet er en del av pakken. Kollegaene beskriver derfor prosessen for å utvikle en øloppskrift som lang.
– Med vårt utstyr tar det to uker å brygge ølet. Man bruker ferdig maltet korn og brygger en batch på en arbeidsdag før det står og fermenterer, forteller Tronsaune.
Under masteren utviklet jentene både oppskriften på selve ølet og på saftkonsentratet. Med produksjon av store mengder saftkonsentrat kreves store mengder frukt og bær. Kollegaene måtte derfor også bruke muskler for å ferdigstille prosjektet.
– Vi lager alt helt fra bunnen av. Vi plukker bær og frukt selv, og deretter safter vi det før vi setter det over på sterile flasker, forteller Tronsaune.
Ved spørsmå l om Ølsaft har en hemmelig ingrediens, sier kollegaene at de pent holder seg innenfor norsk lov. Alt innhold står på baksiden av flasken, men noe hemmelighold kommer man ikke utenom.
– Det er ingen hemmelige ingredienser dessverre, men hvordan det kokes sammen forblir en bedriftshemmelighet, sier Tronsaune.
Kollegaene har samarbeidet med et mikrobryggeri i Aurdal kalt Små vesen for å få brygget øldelen av Ølsaft. Der ble ølet til jubileumsfeiringen brygget etter oppskriften jentene utviklet under masteren sin. Saftdelen ble produsert av dem selv her i Trondheim.
Bidragsytere
Ølsaft ble ikke brygget på en dag, og ei heller etter en smak. Aaløkken forteller at det har vært mange folk involvert i utviklingen av Ølsaft-smaken. Under flere runder med prøvesmaking har mange fått mulighet til å bidra til prosjektet.
– Mange fremmede, bekjente, gode venner og familie har stilt opp. Vi estimerer at tre hundre til fire hundre stykker har kommet innom på sensorisk lab på NTNU og smakt på prototyper og svart på spørreundersøkelser, sier Aaløkken.
Et slikt prosjekt har krevd fysisk oppmøte av mange, men regner man med bidragsyterne under markedsundersøkelsen er tallet høyere. Kollegaene tror tallet fort ligger oppunder tusen. Masteroppgaven kan forklares som en omfattende prosess utført på omstendelig vis.
– Etter Vinjerock fikk vi svært gode tilbakemeldinger. Det var veldig gøy at Ølsaft ble tatt så godt imot ettersom vi hadde skreddersydd hele konseptet til Vinjerock og dens publikum, sier Aaløkken.
Kollegaene forteller at folk i ølbryggemiljøet i Trondheim har vært en trygghet og møtt dem med åpne armer. Dette trekker jentene frem som en spesielt fin opplevelse med prosessen.
– Fy søren for et herlig miljø som har tatt oss i mot. Spør man om hjelp så får man hjelp. Der kan man få mye erfaringsutveksling og gode idéer, for de deler gladelig, sier Tronsaune.
Litt over to år etter at idéen oppsto, sitter jentene med oppbrettede ermer med et eget aksjeselskap mellom de rips- og morellrøde fingrene.
Fyll begeret ditt med tips
Kollegaene beskriver veien til ferdig master og sluttprodukt som full av opp-og nedturer, men absolutt verdt styret. De legger vekt på styrken det er å velge et prosjekt man er engasjert i og har lyst til å investere tid i.
– I en teknologisk sammenheng kan prosjektet kanskje høres veldig trivielt ut, men fy søren så mye vi har lært av alle utfordringene vi har møtt. V i er veldig glade for at vi valgte denne oppgaven, sier Tronsaune.
Mastertematikken var ikke blant de gitte alternativene. Denne oppgaven har kollegaene designet selv. De oppfordrer andre til å tørre å prøve det samme, og tror det er mange som ikke er klare over at man på flere studier kan få et eget prosjekt innvilget.
– Vi vil utfordre folk til å satse på en god idé, fordi man lærer ekstremt masse. I verste fall feiler man og må skaffe seg en helt vanlig jobb, og det er ikke så ille det heller, sier Tronsaune.
Jentene måtte ut og jakte på en veileder selv ettersom prosjektet var egendesignet, og endte med en veileder fra faget matteknologi. De forklarer at trioen ble et godt team for å utvikle produktet.
– Det har vært veldig givende for oss. Vi har brukt veldig mye tid på dette prosjektet, men det har vært veldig fint, sier Aaløkken.
Noen vil enda undre seg over hva saft og øl gjør i det samme glasset, akkurat slik man undret seg over hvorfor blandingen av cola- og appelsinbrus smakte godt i barnebursdager. Slik man gjorde barnetilværelsen spennende før, kan man gjøre voksentilværelsen leken med en uforutsett blanding.
