Her kommer 1980-tallet

Hvordan musikkens forbudte frukt sniker seg inn i det moderne lydbildet.

Publisert Sist oppdatert

Retro musikk har i de siste tiårene blitt en akseptertdel av det moderne lydbildet. Helt siden tidlig 2000-tallet da post-punk revival bølgen fødte band som The White Stripes og The Strokes, har vi sett utallige artister som låner sjangertrekk fra en svunnen tid. Mange moderne artister peker tilbake til legender fra musikkens gullalder rundt 1960- og 1970-tallet som helt åpenbare inspirasjoner. Mange prøver med hensikt å høres ut som om de er i fra et helt annet tiår, og dette er sant for alle tiår etter at den moderne populærmusikken ble til. Med unntak av et tiår.

1980-tallet har nemlig lenge vært ansett som forbudt frukt innenfor musikkverdenen. Dette tiåret er spesielt utskjelt, og har blitt betegnet som lite kreativt, i overkant pompøst, fylt opp av utallige «one- hit wonders» samt latterlige undersjangere som for eksempel hair metal. At dette var tiåret som til slutt drepte punken og erstattet det med Starship og Rick Astley er det mange som aldri har tilgitt. Likevel, i en hverdag hvor fargerike joggedresser av typen Adidas dominerer kan man jo lure på om 1980-tallet med sin stil og musikk kanskje er på vei inn igjen?

Trommemaskiner og synthesizers

Akkurat som i moderne musikk definerte den teknologiske utviklingen måten artister og band skapte musikk på 1980-tallet. Da den første digitale trommemaskinen kom i 1980 var det startskuddet for en eksplosjon av teknologiske nyvinninger innenfor musikkfeltet som har vart helt fram til i dag.

I likhet med de digitale trommemaskinene kom også de digitale synthesizerne for alvor, og særlig en billig liten japansk sak kalt Yamaha DX7 fikk store konsekvenser for måten synthesizers ble brukt i musikken. Lyden av disse tidlige digitale instrumentene er også lyden av 1980-tallets popmusikk, til et punkt hvor selve synthen på en DX7 ble en helt uutholdelig klisjé i seg selv.

Når undertegnede står på Øyafestivalen og ser Mac DeMarco med en helt ekte DX7 på scenen, kan man jo spørre seg selv om denne klisjeen kanskje har blitt kul igjen.

Lyden av 1980-tallet, men i 2017

Når vi hører lyden av 1980-tallet i dag er det ikke nødvendigvis tidlige digitale instrumenter vi hører, men heller en etterligning av den atmosfæren de var med på å skape. Først og fremst ved at artister ut-forsker musikalske uttrykk som ikke har vært på moten på veldig lenge. Tame Impalas Currents fra 2015 er et eksempel, fordi bandet våget å plassere den episke retro-synthen i midten av lydbildet, toppet Currents veldig mange topp ti-lister i 2015, og man kan trygt slå fast at eksperimentet funket.

Det er ikke bare nødvendigvis den karakteristiske synthen som vi hører igjen. At band som War on Drugs på sitt siste album har gått full Bruce Springsteen viser at man ikke nøler med å hylle 1980-talls stjerner fra forskjellige sjangre. I tillegg er retro produksjon blitt essensielt. Innenfor hiphop, hvor de første digitale trommemaskinene nå har fått en renessanse, så vel som i moderne rock.

Stort sett handler det om for mange å låne litt av 1980-tallets overdrevne og pompøse stil, og sette det inn i et moderne lydbilde. Her i Norge har vi bandet Svømmebasseng som et eksempel på dette. Med sin overdrevne dansepop-sound ispedd store mengder deLillos, er de på grensen til en parodi, men samtidig med en musikalsk seriøsitet.

Nostalgi-pendelen som svinger fram og tilbake

Det kan være flere grunner til at 1980-tallet har en slags kulturell renessanse akkurat nå. En veldig interessant kulturell teori er den såkalte nostalgi-pendelen, som forteller oss at populærkultur gjenoppfinner seg selv i en 30-årssyklus. At tv-serien Stranger Things tok helt av ganske nøyaktig 30 år etter tidsepoken den er satt til er et godt eksempel på dette. En forklaring på denne nostalgi-pendelen er at de som en gang var konsumenter av kultur, i løpet av 30 år blir produsenter av kultur.

Brødrene Duffer som er skaperne bak Stranger Things har selv uttalt at de har tatt mye inspirasjon fra sin egen oppvekst da de skrev serien. Dette gir oss en naturlig forklaring på 30-årssyklusen, men ikke på hvorfor det innen musikk er så mange unge og nye artister som hiver seg på trenden.

Et overraskende variert tiår

Kanskje har den lille revolusjonen innen strømmetjenester skylden for en retro-mani, siden den fundamentalt har forandret måten vi hører og oppdager ny musikk på. Musikk som var fortapt flere tiår tilbake i tid ble nesten over natten tilgjengelig for unge lyttere, og dermed fikk 1980-tallet en mulighet til å bøte på sitt dårlige rykte.

Det finnes nemlig uforskammet mye bra om man skraper litt på overflaten, og en variasjon innenfor sjangrene man ikke hadde på 1960- eller 1970-tallet. Dette var tiåret hvor alle tenkelige undersjangere i metall så vel som hele hiphop sjangeren har sin begynnelse. Akkurat som at man ikke burde generalisere dagens musikk på bakgrunn av EDM og listepopen som spilles på radio, burde man heller ikke tenke at 1980-tallet bare er George Michaeleller A-ha.

Powered by Labrador CMS