Valgseier for studentene i Serbia
25. oktober ble det klart at de studentdrevne demonstrasjonene hadde nådd frem. Ved parlamentsvalget fikk valglisten til studentbevegelsen rent flertall over det sittende regjeringspartiet.
Aleksandar Vučić, som har vært sittende president for det konservative og nasjonalistiske partiet SNS siden 2017, erkjente på søndag valgtapet mot Studentlisten.
Studentopprørene begynte i 2024 etter at taket på en togstasjon i Novi Sad raste, og drepte 16 mennesker. Opprørerne mente at ulykken skyldtes statlig korrupsjon.
– Graden av korrupsjon i Serbia er svært høy sammenlignet med andre land i Europa, sier professor emerita Sabrina Petra Ramet ved NTNU.
Rekordmange stemte
Valget har skapt stort engasjement, spesielt blant studenter. En så stor valgdeltakelse har det ikke vært siden Serbia var en del av Jugoslavia, for 34 år siden.
– Jeg har sett videoer av ekstremt mange engasjerte demonstranter i gatene i Beograd som krevde at Vučić måtte gå av, forteller Ramet.
Ytre høyre har vokst i Europa de siste årene, blant annet i Tyskland og Italia.
– Dette valget åpner opp for at Serbia beveger seg i en mer liberal retning.
Mindre korrupsjon og friere media er noen av tingene Ramet nevner som mulige følger av valget.
Ingen garanti for endring
Likevel tror ikke Ramet at valget i seg selv vil føre til ekstreme forandringer.
– Opposisjonen hadde som mål å fjerne Vučić fra makten. Nå som de har oppnådd målet vil de i stor grad demobilisere.
Hun omtaler ikke seg selv som optimistisk, men som håpefull.
Studentene som har mobilisert bevegelsen har hatt et fokus på å få valgt inn mer liberale representanter.
– I tillegg er flere av de nyvalgte representantene opptatt av å jobbe for folkets interesser fremfor sine egne, tror Ramet.
Et mønster i Øst-Europa
Selv om dette valget kan være en reaksjon på høyrebølgen, er Ramet varsom med å trekke forhastede konklusjoner.
– Serbere, som alle andre, bryr seg mer om innenrikspolitikk enn det som skjer i Europa. For folk med lav inntekt er mat på bordet, tak over hodet og gode helsetjenester langt viktigere enn de store politiske strømningene. Det er det hverdagslige som betyr mest.
Samtidig bemerker hun at valgresultatet følger trenden som man har sett i noen østeuropeiske land.
– Både i Polen og Ungarn har nylig partier som ligger langt til høyre mistet makten, poengterer Ramet.
Instagram mot sensur
Milos Jovanovic er en serbisk statsborger som er oppvokst i Norge og studerer i Nederland. Han har reist til Serbia i syv omganger for å delta i studentopprøret.
– Jeg har både venner og familie som bor i Serbia, og jeg har alltid håpet å flytte tilbake hvis situasjonen blir bedre. Samtidig føler jeg en etisk plikt til å være med på å bekjempe et diktatur, forteller han.
Han kjenner seg igjen i Ramets beskrivelse av korrupsjon.
– I Norge dekker mediehus som NRK og TV2 alle nyheter, mens tilsvarende kanaler i Serbia er bestukket av regjeringen slik at de kun viser det regjeringen vil at du skal se.
For å omgå myndighetenes sensur måtte studentene finne andre kanaler å mobilisere folket gjennom.
– Det ble opprettet instagram-profiler der folk kunne få tilgang på usensurert informasjon. En av de største studentdrevne profilene har over en million følgere, forteller han.
Han håper at sensuren vil lette når den nye regjeringen kommer til makten.
– Den nye regjeringen kommer til å bestå av professorer og andre dyktige folk som studentbevegelsen stoler på til å gjøre Serbia til et fritt og velfungerende land, forteller han.
I motsetning til Ramet er Jovanovic optimistisk til tiden fremover.
– Myndighetene har hatt kontroll på politiet, militæret og media i 14 år. Vi har klart å velte diktaturet kun gjennom å samle folket, og med det har vi lært at vi aldri ønsker oss tilbake.
