Action Bromstad, hææææ

Fredag kveld skulle egentlig storbygde Action Bronson fra Queens i New York stå på Elvescenen på Marinen. Bronson, som torsdag kveld besøkte Dattera til Hagen i Oslo, måtte dessverre melde sykefravær. Som erstatning fikk vi ribbeinsvisende Shitrich fra Bromstad, backet av DJ Juri Gagarin og sidekick Ben Baller. Den lokale erstatteren, hyret inn på kort tid tross konsert kvelden i forveien, sørget for at Pstereos begge av hiphop-alibi ble norske, i form av Shitrich og nordlandsgruppa Tungtvann.

Gigen består nesten utelukkende av låter fra sommerens debutalbum, Makka Nykinen. Med gul maske går Shitrich hardt ut fra starten av, og den kriminelle karakteren spilles ut til det fulle. «Nå skal vi rappe om å drepe politi, så nå må dere bli med!» oppfordrer han. Og veldig mange blir med. For Shitrich er dritkul, og til tross for de ulike lagene med ironi, både på og foran scenen, er det stadig en konkurranse om å være mest mulig med på leken. Man skal akseptere og hylle de overdrevent politisk inkorrekte tekstene, enten man er forretningsmann, langer eller en festivalartist med dødtid. Kun et mindretall går inn i rollen som moralens høye voktere, og demonstrerer overdrevent med kroppsspråket når opptredenen når sine misogynistiske høyder («i lys av Outkast og dem greian der»).

Godt gjennomsyret av det French Montana-lignende signatur-ad-libet «hææææ», får konserten sine høydepunkt ved låter som «Bromstad Hææææ», «Visst Ka Hu Gikk Te» og «Sivil», bestenoteringer fra albumet. DJ Juri Gagarin distribuerer lekent lettbeint sørstatstrap fra bak spakene, via den unge produsenttrioen Kvamkollektivet, som Shitrich selv har spådd til å bli de neste Stargate. Tekstene er sosialrealistiske skildringer fra en småkriminell oppvekst på Bromstad, men lydbildet ligner mer et nikk i retning sørstatene og navn som DJ Mustard, Migos og Young Chop.

Foran et godt lokalrepresenterende publikum er det ikke selvsagt at Action Bronson, hip-hop-hjerters éne utvalgte for året, hadde maktet å dra i gang samme allsang som gutta fra Bromstad. Selv om noen vil se på denne innbytterbookingen som et trekkplaster i seg selv, er både Shitrich, Baller og Gagarin teknisk slepne artister som legger utrolig mye igjen på scenen, og smeller det i trynet på oss hvorfor de fortjener denne stand-in-gigen. Kommunikasjonen med publikum er intuitiv og energisk, og man merker aldri savnet av det som skulle ha vært en større artist, i dobbel forstand.