Atmosfærisk og lavmælt fra to sjangerkjemper

Helt siden Ulver og Sunn O))) for flere år siden hintet til at de skulle spille inn et album sammen, har vi ventet i spenning på resultatet. Sunn O))) er kjent for sin intense, gitardrevne dronemusikk, og Ulver for sin stemningstunge og atmosfæriske musikk. Alle hadde en formening om hvordan et samarbeid ville låte. Sunn O)))s sløyhet med Ulvers melodi og vokal i skjønn forening var et trolig utfall, men Terrestrials har med sine tre låter, vist seg å bli noe ganske annet.

«Let There Be Light» fortoner seg til å begynne med som en rimelig typisk ambient-låt. Stemninga ligger tungt, og langstrakte melodier svever høyt over det resterende lydbildet. Melodiene skaper en spenning som gradvis drar låta over i et noe mer melodiøst og mindre goldt landskap. Strofene som i utgangspunktet lød som svake ekko eskaleres og gir gjengklang i et mektig og stadig mer intenst uttrykk.

Et stille parti og rolig oppstart på neste låt, «Western Horn», skaper et uventa, og for min del uønska, brudd i dynamikken. Denne låta mangler også retning, og det fører til at sporet framstår som skivas svakeste. Det er synd, for «Western Horn» skaper en trygg og behagelig atmosfære, som kunne vært langt mer kjærkommen i en større sammenheng.

Til slutt settes en tilbakelent og melankolsk affære i gang, med strykeinstrumenter som det mest framtredende elementet. «Eternal Return» tegner opp et velkjent landskap for alle som har hørt på Ulver de siste åra. Første halvdel er rolig og langstrakt, nesten til det kjedsommelige, men halvveis styres sporet brått over i en mer rytmisk kurs. Ulvers Kristoffer Rygg får endelig bidra med noen svært velkomne tekstlinjer, før det kjøres tilbake til det vandte, melodidrevne og atmosfæriske.

Når man lager et album med bare tre spor, er fallhøyden enorm. Dynamikken må sitte og stemninga må til en hver tid være rett. Man må forsvare lengden på albumet og i dette tilfellet også lengden på låtene. Ambient- og dronemusikk kan ta lytteren med på en reise til fjerne himmelstrøk både i tid og rom når den gjøres riktig.

Både Sunn O))) og Ulver vet godt hva de driver med, og bortsett fra bruddet mellom første og andre spor, framstår Terrestrials som en god dynamisk helhet. Selv om man savner mye av de respektive gruppenes egenart, er dette albumet fint avrundet. Det viser fram en ukjent side av begge medvirkende parter. Sånn sett er eksperimentet å regne som vellykket, og resultatet kan anbefales på det varmeste til alle som liker sjangeren.