En uslipt indie-pop-diamant

Storsalen hadde fylt seg godt opp i forkant av konserten, og det var sikkert flere enn meg selv som var spent på hva Kid Astray ville levere etter å ha laget god stemning på norske radioer i sommer med låter som «The Mess» og «The Best Of Us». Alt lå med andre ord til rette for at stemningen skulle bli god, men spørsmålet var om de er rutinerte nok til å greie formidle til en nesten fullspekket storsal.

Energinivået på scenen var skyhøyt allerede fra første låt. Et salig inferno av lys, fargefyrverkeri og hipster-dansing satt stemningen, til tross for et litt rotete lydbilde. Under andre låt vanket det riktignok trøbbel. Vokalen var fraværende i store deler av låten, og usikkerheten vokste hos de unge musikerne. Den knappe kommunikasjonen med publikum understreket også at selvtilliten kanskje ikke er helt der den skal være. Sporadisk i løpet av konserten hentet de seg riktignok inn igjen, og var på sitt beste da de levde seg inn i de instrumentale og støyete mellomspillene som kom mellom noen av låtene.

Er det noe Kid Astray virkelig vinner på, er det sjarmen. Den ivrige tenåringsdansingen, energinivået og den unge framtoning i kombinasjon med det faktum at de så riktig så «coole» ut på scenen. Publikum lot seg lett fenge, men stemningen var forståelig nok på topp da de kjente radio-låtene dukket opp. Det var også tydelig at konserten nådde sitt rent musikalske klimaks da «The Mess» kom som siste låt, og publikum virket tydelig tilfreds.

Når sant skal sies, er dette et band fullspekket av potensial og det er spennende å tenke på hva de kan komme til å levere i tiden fremover. Dessverre klaffet det ikke helt i Storsalen i kveld, mye takket være det rotete lydbildet som holdt seg gjennom hele konserten. Bandet fungerte likevel godt som oppvarming, og imponerte med sine gode musikalske kvaliteter. Det hele resulterte i en litt rotete konsert, som reddes inn av en solid dose sjarm.