Søt feelgood-debut

Dan Croll har vært aktiv i rundt to år, men har først nå fått somlet seg til å gi ut debutalbumet Sweet Disarray. Dan Croll er utdannet ved LIPA, men du trenger ikke være en musikkjenner for å nyte dette albumet. Her er det bare blomster og sol.

Plata åpner med den utrolig fengende låta "From Nowhere". Dette er en sang du ikke kommer til å få ut av hodet før du har hørt den rundt sju ganger, minst. Det er et både bra og dårlig valg som åpningslåt. Den setter standarden for resten av plata, men er så utrolig fengende at man sliter med å komme seg forbi den. Låta er, som resten av plata, sterkt drevet av rytmeseksjonen. Bass og trommer er dominerende, men det er likevel ikke hip-hop-aktig.

Sweet Disarray fortsetter i den samme stemningen. Låtene er upbeat og lette selv når det handler om forhold som er slutt, i for eksempel "In/Out". Dan Croll beveger seg litt ut i noe som burde ha ført til besøksforbud i starten av "Wanna Know", men han henter seg inn igjen. "Wanna Know" har nemlig en fantastisk basslinje i refrenget.

Alle sangene er søte, og plata er vel tituelert. Låtene handler om så banale ting som følelsen, og mer komplekse ting som angeren over sjanser som glapp. "Maway" handler om hvordan en trist hendelse kan føre til lykke. Det er et mylder, men det er fremført så søtt og sjarmerende at du ikke tenker over hva han egentlig synger om. Det er et album fylt med solskinn og godfølelse. Et herlig kaos.

Dan Croll har holdt på interessen hos fansen ved å gi ut singler, og remixer. Nå som han endelig har sluppet debutplata holder han seg glatt unna sistnevnte. Plata er stort sett indiepop, selv om den svinger innom Rn’B på "Can You Hear Me". Den er lett på øret, og låtene har en flyt som følger strømningene i indiemusikken om dagen. Dan Croll finner ikke opp hjulet på nytt, men plata gir en lengsel etter sol og sommer, og du føler deg lett til sinns etter å ha hørt den. En behagelig start for noe som forhåpentligvis blir en lang karriere.