Å leve i tungsinn eller blant måker: En guide til Trondheims boplasser

Møllenberg

Akk ja. Hvert år begynner fadderuka med et smell. Bor du på Møllenberg, hører du det trolig mer enn alle andre. Gjennom veggene på de tynne trehusa kan du høre musa kravle, vinden ule, og bassen fra naboens soundboks dunke langt uti natta. Hvert år hyttes det med neven i Trønderdebatt over studentenes innmarsj i det som ellers er et trivelig område. Der Gud holder søndagen hellig, er søndager på Møllenberg nært knytta til cava-søndagen som foregår på Solsiden like ved. Åpne vinduet, titt på dovne midtskill som daffer over høytliggende viker, og vær glad for at du, i det minste, er en god kristen.

Ila

Nedi ei grop, litt vest for sentrum, finner du Ila. La deg ikke lure av den nærliggende sjøutsikten eller den umiddelbare nærheten til sentrum. Ila er ingen bortgjemt perle, men heller et sted der sola aldri skinner og lukta fra kornsiloen siver inn gjennom veggene og setter seg i klærne. Den slitesterke student vil kanskje finne Ila som et yndet bosted under studietiden, men for de dødelige av oss, er det bare å komme i kontakt med din lokale fastlege, og få resept på dødelige mengder lykkepiller. Dette kan og vil bli mørkt!

Midtbyen

Bussen rangler, måkene skriker og den fulle student gauler og hoier på vei forbi soveromsvinduet ditt i de seneste nattetimer; velkommen til Midtbyen. Her råder støyen fra morgen til kveld, og som en maktkåt herre, skal det kun soves til hans tider. I eksamensperioden kan du forvente at konsentrasjonsevnen og nattesøvnen forsvinner rett ut av vinduet til lyden av den nærliggende asfalteringa. Om noe, bor du i det minste sentralt, og dersom trøstespising er din foretrukne form for selvmedlidenhet, er det heldigvis ikke langt til nærmeste Mcdonalds.

LES OGSÅ: UD tok tempen på Pstereo-festivalen for å finne ut hva unge voksne som ennå ikke vil være voksne driver med.

Studentbyene

Nød lærer kanskje naken kvinne å spinne, men nød lærer også nyinnflyttede studenter at oppsigelsestiden på leiekontrakten bare er tre måneder. Fellesbadet har vi omsider beveget oss vekk fra, men felleskjøkken, og -stue, samt en felles gruppechat som durer og går til alle døgnets tider lever i beste velgående. Til lukten av brent pizza må du rydde ut av vaskemaskinen, ta oppvask, tørke støv og kjenne på en livstretthet tilegna de med et sosialt batteri som konstant går i null.

Persaunet

«Persaunet, hvor er det?» lurer du kanskje på. Er det ved Tyholttårnet? Ja, men ikke helt. Er det ved Sirkus shopping? Ja, men ikke helt. Persaunet (slapp av, jeg bodde der i to år sjøl, og veit fortsatt ikke hvordan man uttaler det), er ikke i umiddelbar nærhet til noe som helst, men nærme nok alt. Her kan du handle fritt på din lokale butikk uten å møte på kjentfolk og passer sådan godt for den folkeskye student. Passer også godt for dem som liker motbakkene sine av sort vanskelighetsgrad på vei hjem fra byen. «Men, man kan da bare ta bussen hjem!» sier du. Joa, men vær du sikker på at bussen til og fra Persaunet kommer når den føler for det, og ikke når du trenger den.

Lade

Ladestien er kanskje vel og vakker i måneskinn, men utenom romantiske fotturer langs Trondheimsfjorden, er det lite av Lade som burde appellere til den gjennomsnittlige student. Dersom du ankommer Lade fra vest, må du belage deg på en nitrist gjennomgang av Lilleby, en bydel så blotta for arkitektonisk skjønnhet at den kunne gitt innhold til Arkitekturopprøret de neste par åra. Lade ellers er langt unna det meste, og med busstider tiltenkt de med en bachelorgrad i tålmodighet vil det neste semesteret sette ditt ellers milde lynne på prøve.

Valentinlyst

På Valentinlyst har de hentet inspirasjon fra Ladebyen og har den siste tida reist nybygg som allerede før ferdigstillelse later til å ha gått ut av tiden. Sammen med de rugende 60-tallsblokkene som kaster tunge skygger over brungrønne gressflekker, møter det unge det gamle i fryktelig halvveis harmoni. Det samme kan du oppleve på Valentinlyst senter en tidlig formiddag; prøv bare å navigere deg forbi alle gæmlisene som ruller av gårde i et tempo som ligner mer på stillstand enn faktisk fart, mens du frenetisk prøver å rekke en buss som går én gang i halvtimen. «Slow and steady wins the race» sier ordtaket, men det er da måte på hvor sakte det skal gå.

Elgeseter

Lukk vinduet og hold det lukket. Eksosen, støvet og duringa fra tusenvis av biler som skal inn og ut av det ikke-bilfrie Trondheim sentrum vil gjøre Elgeseters studentbeboere tunge i blikket og megetsigende i kroppen. Nærhet til Gløshaugen og Handelshøyskolen veier kanskje opp for noen, men for dragvollstudenten vil tiden på Elgeseter være preget av tungsinn, grått snørr og stadig høyere alkoholforbruk. Som om filosofistudentene ikke hadde det vanskelig nok fra før av.

Byåsen

Har du bosatt deg på Byåsen, har du bomma. Enten er du en masterstudent så fortapt i ditt eget selsomme arbeid at du har blitt folkesky og asketisk i oppførselen. Eller så signerte du leiekontrakt uten å ta en nærmere titt på kartet og se hvor mange høydemeter som faktisk skiller kjellerhybelen din på Byåsen og hele ditt sosiale liv i Midtbyen. Guttene i Bulmboys omtalte alt øst for Nidaroselva som «rett side av byen», og i kontekst av studentliv og Byåsen, må jeg nesten si meg enig. Sisyfos rulla kanskje på en kjempestor stein i motbakke, men det er lite i forhold til bakkene du må gå for å ha bosatt deg på Byåsen.

Buran

På folkemunne kalles Buran for Trondheims ghetto. Og tidvis virker merkelappen å stemme; dersom nettavisene melder om «knivstikking i Trondheim», vedder jeg en femtilapp på at det er Buran som er åstedet. Hvordan det ble sånn, veit ikke jeg, men like fullt finnes det studenter som flytter inn i de nedtaggede murgårdene, til sine mødres stadig voksende fortvilelse. Her lusker skumle typer, her faller tunge skygger. Vi driver ikke med skremselspropaganda her i Dusken, men som en oslogutt med Tøyen som nærmeste nabo, frykter jeg Buran. Videre ferdsel skjer på eget ansvar.

Tyholt

Som ei ruvende rettesnor for fulle studenter, leder Tyholttårnet den fulle studenten hjemover i natta. Om Tyholttårnet ikke lar seg syne, vit at du trolig skal opp, opp, opp. For bakkene mot familievennlige Tyholt, hadde gitt sjøl Boasson-Hagen melkesyre i låra og blodsmak i munnen. Vel fremme kan du prise deg over det familievennlige området du bor i, og selv om Bunnpris gourmet på Tyholt har priser for de med fast inntekt, og flokkes opp av barneskole-/ungdomsskole-/videregåendeelever (jeg er jaggu ikke sikker på hva de er) rundt lunsjtider, er Tyholt et flott område for de som liker natta si stille.

LES OGSÅ: Høyre ønsker billigere nattbusser.

Andre områder

Dersom du ikke har bosatt deg innenfor noen av de nevnte områdene, har du ganske enkelt bosatt deg for langt unna Trondheim sentrum til at du kommer til å ha en særlig gøy studietid. Trondheim regnes kanskje som storby, men det er lite storby over tidspunktet siste buss drasser seg opp fra Trondheims sentrum på og ut til det avsidesliggende gokk du har valgt å bosette deg i. Beboere av Loholt, Charlottenlund, Jakobsli og alt sør for Sluppen: måtte dere for alltid rekke siste buss. Det blir jævlig langt å gå hvis ikke.