Filmanmeldelse
Butterfly – et maleri av et turbulent søsterforhold
Itonje Guttormsen sin film var ingenting av det jeg hadde forventet, men samtidig ble jeg revet inn i det som skulle bli den beste filmen jeg har sett så langt i år.
Det er umulig å si noe som helst om Butterfly uten å kommentere filmens store blikkfang, Renate Reinsves karakter Lily. Hun dukker opp på skjermen med blekede øyenbryn og piercinger, rufsete hår og edderkopp-tatovering på halsen.
Her skinner virkelig Pia Aaleborg som kostyme-designer. Karakteren Lily bruker tiden sin i filmen som et stort moteshow, med eksepsjonelle kostymer. Det går i alt fra latex-badedrakt i Syden-bassenget til et praktfullt antrekk med skulderputer av fjær som står ut til alle kanter.
Det er i hvert fall én ting som er sikkert: dette er en kreativ sjel som skiller seg ut fra mengden. Dette får vi bekreftet videre gjennom filmen.
Dette er en film som først og fremst handler om en søsterrelasjon. Lily (Renate Reinsve) og Diana (Helene Bjørneby) reiser sammen til Gran Canaria etter at moren deres, som har bodd der i flere tiår, plutselig dør.
Dette blir en reise som tvinger søstrene til å kjenne på ubehagelige minner fra en turbulent barndom, og å komme seg gjennom dette sammen. Dette viser seg å ikke være så lett, for til tross for å være søstre er de helt forskjellige mennesker.
Gjennom møter med lokalbefolkningen får søstrene nye innblikk i hvem moren deres egentlig var. De blir tatt med på spirituelle reiser gjennom diverse ritualer, og det man kan kalle en smule spesielle samtaler.
For eksempel så reagerer nok både karakteren Diana og publikum relativt likt når hun plutselig havner i en samtale der hun brått blir fortalt at hun har en lås på vaginaen hennes. Spesielt ettersom denne påstanden kom fra Chato (Numan Acar), som var kjæresten til moren da hun døde.
Derimot er ikke filmen ment å være en komedie, selv om man møter på flere uventede og merkelige hendelser. Man blir heller dratt inn i en helt annen verden, som man sakte men sikkert begynner å venne seg til og lengte tilbake til når filmen er over.
Handlingen foregår i fjellene på Gran Canaria, og man får innblikk i en helt annen kultur enn den turistinfiserte øya man gjerne ser for seg. Det er noe magisk over stemningen i filmen, både via handlingen og utseendet til Butterfly.
Samtidig kommer det tydelig frem at dette er en film som ikke passer for alle. Det får man spesielt inntrykk av etter at Lily står og dingler med en svær dildo på scenen, og Diana blir dratt inn i et rituale rundt et bål for å «mane frem» moren etter hennes død for en siste samtale.
Tiden og arbeidet som er lagt inn i filmen kommer tydelig frem fra start til slutt, både gjennom en vakker historiefortelling og visuelle grep som til tider får filmen til å se ut som et maleri.
