En unødvendig utgift

Denne uken skrev dusken.no om hvordan mange studenter er uvitende om at videresalg og utlån av kompendier fra Kopinor ikke er tillatt. Flere studenter finner dette overraskende ettersom mange gjerne kjøper brukt for å spare penger. Markedet for brukte pensumbøker øker, og det er dermed naturlig at også kompendier blir en del av dette markedet. Når man søker etter brukte kompendier på diverse sider for videresalg kommer det opp en rekke titler. Det er tydelig at studenter enten ikke er klar over at det ikke er tillat, eller at de bevisst velger å ignorere dette.

Økonomiske motiver

Kopinor er i dag det eneste forlaget i Norge som har opphavsrett på kompendier, og dette monopolet begrenser studentenes tilgang på variert pensum. I fjor så vi at Kopinor planla å innføre digitale kompendier, der universitetene må betale selskapet basert på antall studenter som er meldt opp i emnet som bruker kompendiet. Resultatet av dette kan bli at studentene må ta regningen. Man kan stille spørsmål om hvorfor studenter ikke skal få tilgang på gratis pensum slik man i dag gjør i grunnskolen. Videre gjør det at selskapet kan få større makt over hvilket materiale de ønsker å distribuere, noe som kan påvirke kvaliteten på studiene.

Sett fra Kopinor og andre utgiveres ståsted er det forståelig at de ønsker begrensninger på videre formidling. Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2 har skaperen av et åndsverk opphavsrett til verket. Opphavsretten gir skaperen økonomiske og ideelle rettigheter når verket utnyttes. Kopinor poengterer på sine nettsider «Eneretten sikrer opphavsmannen mulighet for et utbytte av innsatsen.» Det kan likevel diskuteres om økonomiske motiver også er en del av dette. Ettersom de er den eneste utgiveren i Norge med opphavsrett vil det være naturlig å anta at de også ønsker å beskytte markedet.

Enda en utgift

Sett fra studentenes ståsted virker Kopinors argumenter urimelige. Det er kjent at studenter får dårligere råd ettersom prisene stiger og nivået på studielånet ikke følger denne utviklingen. I Trondheim har leieprisene steget med rundt 20 prosent det siste året, noe som igjen merkes på lommeboken for de fleste. Kompendier utgjør en stor del av pensumet ved NTNU. Det er imidlertid kun med kompendier man har denne begrensingen, med annet pensum står man fritt til å velge selv hva man ønsker å gjøre når det kommer til videre salg. Studenter har ofte ikke bruk for gammelt pensum og det virker mer logisk at andre skal kunne bruke det i stedet for at det ligger ubrukt.

Videresalg av kompendier i stor skala vil naturligvis være problematisk fordi det bryter med opphavsretten. Men salg som utføres av studenter for å dekke deler av utgiften som kjøp av pensum burde ikke anses som et problem.

Kopinors ønske om beskyttelse av sine produkter og et marked de har monopol på kan virke forståelig. Men satt i kontrast med norske studenters økonomi, vaner, og interesser bør det ikke være nødvendig med konsekvenser for videresalg og utlån av materiale. Ettersom videresalg av andre pensumbøker ikke er kriminelt er det ingen grunn til at det skal være annerledes for kompendier.