Nei, Aasland, jeg vil ikke ha mer olje

I samme intervju sier hun at det er trist at så mange unge synes klimakampen er håpløs, og at ingenting skjer. Kombinasjonen av disse to utsagnene gjør meg både provosert og utrolig skuffet.

I utgangspunktet hadde jeg stor tro på vår nye minister. Aasland har bakgrunn fra blant annet miljøstiftelsen zero, og har tidligere sagt at det kreves en drastisk reduksjon i petroleum for å få kontroll på klimaendringene. Overraskelsen er derfor stor når hun nå stiller seg bak Arbeiderpartiets slagord «utvikle, ikke avvikle».

Forskningen er klar. Vi har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne om vi skal holde den globale oppvarmingen til under to grader. EU har også sagt tydelig ifra om at de ikke ønsker ny olje- og gassutvinning i nordområdene. Norges petroleumspolitikk er altså stikk i strid med klimaforskningens råd og våre internasjonale forpliktelser.

Å bruke enorme summer på å lete etter olje og gass vi ikke kan brenne dersom vi skal unngå de største konsekvensene av klimaendringene er respektløst med tanke på framtidens generasjoner. Mange tror at vi vil bli lutfattige dersom vi slutter med olje- og gassproduksjon. Rapporter fra SSB og Cicero viser derimot at stans i oljeletingen ikke bare vil redusere klimaendringer og gjøre norsk økonomi mindre sårbar når etterspørselen faller, det vil også ha liten effekt på både arbeidsledighet og inntekter.

Storsalen stengte døra for Equinor

Man skulle dermed tro at omstillingen til grønne energikilder hadde kommet lenger enn den har. Dessverre holdes den tilbake av oljenæringens innflytelse på politiske beslutninger og forskning. Equinor fremstiller seg som et «bredt energiselskap» som satser på fornybar energi, og en ny undersøkelse gjort av NRK viser at det er en generell oppfatning i befolkningen at 30 prosent av selskapets produksjon kommer fra fornybare energikilder. Hva tror du?

Vi har behov for kloke hoder i grønne næringer for å bygge en miljøvennlig økonomi og trygge arbeidsplasser, ikke i fossil energiproduksjon. Mange av disse arbeidstakerne utdannes nå, men de kapres av oljeselskaper som lokker med linjeforeningsspons og høye lønninger. Det kan til tider virke som Equinors favoritt-fritidssyssel er å leke «capture the student» på NTNUs campus. Og forresten, andelen av Equinors produksjon som er fornybar er i dag på ambisiøse 0,8 prosent.

Å fase ut ny olje handler ikke om å ofre økonomisk trygghet, men om å styre overgangen på en planlagt og rettferdig måte, og sikre at vi fortsatt har en sterk økonomi i en verden der olje ikke lenger er lønnsomt. Dette er fullt mulig å få til, men det krever innsats og vilje.

Gjennom historien og over hele verden har studentbevegelser hatt en nøkkelrolle i å presse fram sosial og politisk endring. I dag er det vanskelig å argumentere mot at en av våre viktigste kamper er å fase ut fossil energi og bygge bærekraftige samfunn. I disse samfunnene er det ikke rom for mer olje, som Aasland en gang sa. Jeg håper flere studenter vil være med og kjempe for at disse ordene blir tatt på alvor.

Fremtiden er viktigere enn oljepenger. På tide å bli oljefri.

Synne Nes Hagen er medlem i Den grønne studentbevegelse