Studenter fra Serbia og Nicaragua på besøk hos Samfundet – Det dere kan lære av oss er hvor godt dere har det

Studentene fra både Nicaragua og Serbia hadde sterke historier om hvordan det var å delta i et studentopprør. De forklarer at det føles som en plikt å delta. 

– Når man blir med på protestene tenker man ikke nødvendigvis på fremtiden, det handler mer opp å stå opp mot det som ikke er riktig her og nå, sier Arlen Padilla.

Undertrykkelsen øker med protestene

I Serbia startet studentbevegelsen etter at en togstasjon raste i Novi Sad i 2024, og drepte 16 mennesker. Tijana Marjanovic har vært aktiv i studentbevegelsen hele veien, og kan fortelle ut fra egen erfaring om hvordan fredelige protester ble møtt med vold.

– Vi hadde organisert 15 minutters stillhet som en markering til minne for de avdøde, men ble angrepet av en gjeng med ukjente mennesker, som vi fortsatt ikke vet hvem var, forteller hun. 

Elthon Rivera Cruz og Arlen Padilla er tidligere studenter fra Nicaragua og medgrunnleggere av organisasjonen IPEN, som kjemper for Nicaraguanske studenters rettigheter. De kan fortelle om de samme mekanismene i sitt hjemland. 

– I Nicaragua begynte motstanden mot myndighetene med pensjonister som protesterte fredelig mot pensjonskutt. Da myndighetene slo ned på det med vold ble studentene med på protestene. Det er ikke riktig å bruke vold mot bestefedre og bestemødre, sier Cruz. 

Etter at studentene ble med på opprørene i Nicaragua i 2018 eskalerte også volden fra myndighetene, og 325 mennesker døde i protestene. 

– Myndighetene har klassifisert studentbevegelsen som en terroristgruppe, og mange studenter sitter i fengsel for å ha deltatt. Mange har også flyktet fra landet fordi myndighetene går etter familiene deres, forteller Cruz.

Kamp om universitetene

I Serbia utnyttet studentene universitetenes uavhengighet for å organisere frie samlinger. 

– Vi startet planleggingen av protestene med å stenge oss inne på universitetene. Alle som ville inn, måtte vise studentbevis. På denne måten kunne vi garantere at ingen fra myndighetene kom inn, forteller Marjanovic. 

I 90 dager var Marjanovic stengt inne på universitetet. Mat fikk de levert av allierte på utsiden. Med hjelp fra universitetsansatte planla studentene hvordan bevegelsen skulle utfolde seg. 

– Vi utførte protester i hele landet, syklet til Brussel og organiserte marsjer for å rette oppmerksomhet mot bevegelsen. Det måtte til fordi mediene ikke gjorde jobben sin, forklarer hun. 

De nicaraguanske studentene merker hvor viktige universitetene er som institusjon gjennom hvor hardt myndighetene slår ned på den akademiske friheten. 

– Myndighetene har byttet ut alle universitetsansatte med ansatte som er lojale overfor dem. Vi kan ikke studere filosofi eller statsvitenskap lenger, og til og med doktorer og lærere må ta fag hvor man lærer om hvor flott staten vår er, forteller Cruz. 

Etter 8 år med protester finnes det fortsatt ingen institusjoner som er uavhengige av staten i Nicaragua. 

– Vi mangler tilgang på en utdannelse som er uavhengig av staten. Myndighetenes sensur starter allerede med utdanningen og er en viktig del av deres kontroll over befolkningen, forteller Cruz. 
Starter med studentene

Studentene har forskjellige tanker om hvorfor det er nettopp studentene som tar opp kampen for rettferdighet. 

– Studenter er kreative og empatiske, og det kan man bruke for å mobilisere, sier Cruz.  

Også Padilla nevner kreativiteten som en viktig egenskap. Hun var 19 år da hun bestemte seg for å ikke reise hjem til familien, men heller vie tiden sin til å kjempe for nicaraguanske studenters frihet. 

– Jeg tror det som skiller mennesker fra andre levende arter er fantasien vår. Jeg tenker på nevøene mine hjemme og forestiller meg en bedre fremtid for dem, forteller Padilla. 

De serbiske studentene brukte håpet om en bedre fremtid for å mobilisere resten av befolkningen. 

– Studenter kommer aldri til å utgjøre majoriteten av en befolkning, men gjennom å informere folk om makten de har til å stemme og gi dem usensurerte nyheter klarte vi å få resten av landet med på bevegelsen, forklarer Marjanovic.

Samtidig understreker Cruz at valget ikke utelukkende tas av studentene selv. 

– Da jeg kom ut av fengsel for å ha deltatt i protestene skrudde jeg på radioen og hørte at to til studenter hadde blitt drept. Om du spør meg var det ikke jeg som valgte å bli aktivist, det var diktaturet som valgte det for meg. 

– Det dere kan lære av oss er hvor godt dere har det 

Studentene oppfordrer norske studenter til å sette pris på og utnytte den friheten vi har.

– Da jeg så Studentersamfundet tenkte jeg at om vi hadde noe som dette hadde vi ikke trengt å stenge oss inne på universitetene, forteller Marjanovic. 

Hun ønsker seg at norske studenter utnytter pressefriheten for å belyse studenters kamper i andre land. 

– Vi har ikke muligheten til å gå til mediene i våre land for å snakke om problemene vi møter, men det har dere. Når folk får informasjon om hva som skjer, følger det en plikt til å handle, sier hun. 

Cruz håper vi setter pris på den friheten vi har i Norge. 

– Det dere kan lære av oss er hvor godt dere har det. Dere burde ikke ønske å være som oss, det er systemet som tvinger oss til å leve ut disse historiene, sier han. 

Marjanovic avslutter med å be norske studenter om å kjempe for å bevare norske demokratiske verdier. 

– Ta vare på de frie akademiske institusjonene og beskytt deres frie medier, oppfordrer hun. 

Håp fører til endring

Visepresident i IsFit Sara Solberg håper at arrangementet kan belyse saker som sjeldent dekkes av norsk media. 

– Studentopprør i andre land dekkes ikke i mediene til den grad at man klarer å ta inn over seg kampene de kjemper, sier hun. 

Slagordet til IsFit 2027 er «Dare to Hope». Studentene fra Serbia og Nicaragua viser også at håp kan føre til endring. 

– Det skjer mye forferdelig rundt om i verden, men vi har mulighet til å gjøre noe med det. Derfor ønsket vi å invitere studenter som faktisk har gjort noe med urettferdigheten de har opplevd og endret samfunnene de lever i, forteller Solberg.

Vinneren av studentenes fredspris 2027 er kunngjort