– Folk blir nevrotiske når de ikke får utfolde seg
Regissør Itonje Søimer Guttormsen har skapt noe annerledes med filmen Butterfly. Nå oppfordrer hun studenter til å tørre å skille seg ut.
Selv om hun er opptatt med Europa-turné for sin nye film Butterfly, har filmskaper Itonje Søimer Guttormsen likevel tatt seg tid til et intervju. Hun er en dame som liker å gjøre ting på en alternativ måte og har derfor noen gode råd for at studentene skal tørre å bryte ut av det enorme presset om å leve opp til samfunnets livsstilsidealer.
Det er ikke menneskene det er noe galt med
Hun fikk selv avslag første gang hun prøvde å presentere idéen til debutfilmen Gritt. Den ble stemplet som en diagnose og ikke en historie, noe Guttormsen tar sterk avstand fra.
– Folk blir jo nevrotiske når de er fanget i trange, menneskefiendtlige rom og ikke får utfolde seg.
Det er svært mange studenter i dag som er offer for det såkalte flink pike-syndromet og ikke tør å rømme fra sine egne trygge rammer.
– Det er ikke menneskene det er noe galt med, det er systemet, altså konsumsystemet. Jeg møter mange unge som har lite fremtidshåp. Vi er for opptatt av menneskelig press i stedet for å blomstre og utvikle oss.
Guttormsen mener at vi lever i en hard tid da digitalisering og KI bidrar til å legge et stort press på folk, og at vi er nødt til å utvide normalitetsbegrepet.
– Å knytte bånd i den fysiske verdenen er beredskap på alle måter, det redder oss fra den digitale trusselen.
Hun legger til en sterk oppfordring til studentene, som potensielt kan redde oss alle ut av den isolerte hverdagen med mobilskjerm, strenge normer og KI.
– Kom sammen og lag fellesskap lokalt. I oppmarsj, nå. Skap en klubb eller et kor – lesesirkel eller danseklubb. Gjør ting sammen. Ikke bare gå på fest. Dere må samhandle med andre.
Renate Reinsve med piercinger og gigadildo
Noe av det første som møter deg i Butterfly, er en veldig annerledes Renate Reinsve. Det tar en liten stund før man faktisk skjønner hvem som er på skjermen. Karakteren hennes, Lily, har nemlig piercinger i ansiktet, edderkopptatovering på halsen og blekede øynebryn.
– Det skulle synes at karakteren var dårlig til å ta vare på seg selv, og med hjelp av sminkør og kostyme fikk hun det godt til.
Kort tid etter at hun dukker opp på skjermen, går hun opp på en scene for å fremføre sin versjon av kunst. Hun står og lager lyder som passer bedre inn på et griseslakteri, samtidig som hun svinger frem og tilbake med en meterlang dildo som er festet mellom beinene.
Tok atten år å lage Butterfly
Guttormsen brukte atten år fra idéen om Butterfly oppsto til den kunne vises på kinosalene i Norge.
Hun skjønte fort at det var et for stort prosjekt å ha som sin debut. Dermed ga hun heller ut Gritt som sin første spillefilm, som var et litt mindre prosjekt. Det tok jo nemlig bare elleve år å fullføre i forhold til Butterflys atten år.
– I perioden det tok å lage Gritt fant jeg ut at metoden min erer å jobbe med virkelige mennesker som spiller seg selv. Jeg gjorde grundig feltarbeid på Gran Canaria i over tre år, og jeg ble kjent med hele øya og over hundre mennesker.
Karakterene i Butterfly er spilt av ekte mennesker Guttormsen ble kjent med i løpet av disse tre årene på Gran Canaria. De eneste som er spilt av skuespillere er hovedrollene Lily, Diana og Vera, i tillegg til advokaten og Trylle-Terje.
– Jeg mener at dette skaper bærekraftige og virkelige miljø. Jeg oppdager mennesker jeg synes er spennende, og da vil jeg gjerne formidle dette videre.
Hun mener at studentene er for fastlåste til skjermene og vil heller at de skal tørre å gå ut i den virkelige verden.
– Gå ut i verden, snakk med fremmede og reis. Ta toget et sted. Ikke sitt med nesa i datamaskinen Alle yrker trenger at mennesker har livserfaring, ikke bare via medier, men som en del av samfunnet rundt seg.
Brenner for de unges kår
Guttormsen var imot den klassiske filmproduksjonen og ville gjøre produksjonen på sin egen måte. Dette viste seg å være den største utfordringen, men hun angrer ikke på valget sitt.
– Jeg ville bruke lilithistisk metode for filmproduksjon og jeg ville bruke god tid. Alle skulle få sove ut slik at de følte seg ivaretatt. Filmbransjen er jo lagd for å være veldig effektiv og litt militærisk, men jeg har brukt store deler av min karriere på å finne andre metoder for å gjøre det mykere.
Lilithistisk metode er en kunstnerisk metode for filmskaping og filmproduksjon utviklet av Guttormsen selv. Metoden er basert på nevroser som kompass for en mer sannhetssøkende, åpen og prosessorientert kreativ prosess, ifølge regissøren.
Det er dermed håp for B-menneskene der ute som har lyst til å være med i filmbransjen, så lenge Guttormsen er regissør. Det er også viktig for henne å få frem til unge at man ikke trenger å være redd for å ende opp uten et fullverdig liv hvis man er utenfor familienormen.
– Jeg har ingen barn selv, for jeg har heller viet meg til kunsten.
På slutten har hun en siste oppfordring.
– Kom på kino. Se Butterfly. Opplev norsk film. Det er så mye bra som lages nå. Det er på kino at film er best, og så får man et fellesskap. Man kan selvfølgelig gå alene. Jeg liker best å gå på kino alene for min del.
