Førstegangstjenesten bør avvikles
Regjeringen og Forsvaret tviholder på en ordning som ikke har støtte i folket, mener kronikkforfatteren.
Atle F. Sveen
Student, NTNU
Jeg avtjente verneplikt i Panserbataljonen 2003/2004, og var inne i rundt ni måneder. Før dette hadde jeg vært gjennom et befalsskoleopptak hvor jeg ikke kom gjennom, og før dét var jeg aktiv i HV-ungdommen. Altså vil jeg påstå jeg var over gjennomsnittet positiv til forsvaret. Denne interessen opprettholdt jeg under hele perioden i Indre Troms. Jeg var interessert i befalsutdanning i avdelingen, som det var mye snakk om, men som det aldri ble noe av da jeg var inne. I ettertid er jeg meget fornøyd med at jeg kom meg ut av forsvaret og begynte å studere.
Mangel på motivasjon
Etter et halvt års tid i Forsvaret begynnte en del realiteter å falle på plass for meg: Forsvaret er i stor grad uprofesjonelt, min avdeling var full av personer som jeg kom meget godt overens med, men som selv ikke etter seks måneders tjeneste hadde lært seg å tenne en primus eller hadde interesse av å gjøre en innsats. Slik jeg ser det skyldes denne mangelen på motivasjon og interesse to ting:
1. Jeg valgte tidlig å ikke søke utenlandstjeneste, og ble dermed plassert i en avdeling med «likesinnede». Dermed havnet jeg sammen med alle som ikke var noe særlig motiverte for førstegangstjenesten. Denne inndelingen i første- og annenrangs vernepliktige på grunnlag av utenlandstjeneste eller ikke gjør at man ikke føler seg verdsatt i forsvaret hvis man kun har en intensjon om å gjennomføre førstegangstjeneste og være istand til å forsvare «konge og fedreland».
2. Det faktum at «allmenn verneplikt» er et begrep uten dekning i realiteten. Man vet at mens man sitter i Indre Troms i 30 minusgrader og vasker rom for 120 kroner dagen har kamerater mulighet til å starte utdanning og leve et ordentlig liv sammen med «siviliserte» mennesker.
Heimevernet – det nye forsvaret?
Nå, nesten fire år etter at jeg dimmiterte, har jeg fått innkallelse til Heimevernet. Dette er noe jeg ikke ønsker, av følgende årsak: Jeg får inntrykk av at HV blir satt til å forsvare Norge på samme måte som de operative hæravdelingene hadde tidligere, mens Hæren kun har én oppgave, å rekruttere og trene soldater til utenlandsoppdrag. Nils Holme, tidligere leder for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), advarer i Aftenposten 31.05.08 «politikerne mot å tro at et modernisert heimevern kan gjøre Hærens jobb». (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2453824.ece)
Dette inntrykket av inndeling blir forsterket når man kan lese i Aftenposten 24.04.08 at «De som ikke ønsker seg utenlands vil nokså automatisk bli innrullert i Heimevernet (HV), med seks måneders tjeneste fordelt på årvisse øvelser.» (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2387615.ece) Jeg mener dette er utnyttelse på det groveste av de få som fortsatt ønsker å bidra til at Norge har et forsvar. Hva med å profesjonalisere alt som har med utenlandsoppdrag å gjøre, og skille dette ut i en separat del av Hæren man kan søke seg til etter avsluttet rekruttskole?
Ingen helhetlig strategi
Jeg er nå i studier og skal snart ut i arbeidslivet, og føler at det å bruke tid på HV-øvelser blir både latterlig, idiotisk og lite spennende. Dette intrykket forsterkes når jeg vet at alt bunner i at Regjeringen og Forsvaret ikke klarer å bli enige om noen helhetlig strategi for Forsvaret. Man tviholder på en vernepliktsordning som ikke har støtte i folket, kun for å kunne rekruttere til utenlandsoppdrag som heller ikke har støtte i folket. De som ikke drar utenlands har man ikke ressurser til å ta seg av. Som Aftenposten kan melde 29.05.08 beskriver Robert Mood, generalinspektør for Hæren, dagens Hær som «kapabel til å forsvare én bydel i Oslo». (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2453824.ece)
Konklusjonen er at Forsvaret i dag mangler all respekt fra meg, og det å bli kalt inn til HV-tjeneste ser jeg på som et skittent triks for å tekkes politikerene. Gapet mellom politikerene og forsvarsledelsen er stort. Det kreves stadig større deltagelse i internasjonale operasjoner, samtidig som det kuttes i bevilgningene. Er det på tide å se realiteten i øynene og avvikle førstegangstjenesten? Tenk for en gangs skyld på alle som bruker et år av sin beste ungdomstid som salderingsposter i et system uten mening!
