Mens vi venter på klimaendringene

Det har gått en måned siden jeg forklarte dere hvorfor trondheimsstudentene er verdens kjedeligste mennesker. Åtte forfatterstipender, tre jobbtilbud og en kongelig fortjenestemedalje senere, tenkte jeg at «Anders, din forbanna storydoer, nå har du jaggu gjort Trondheim - ja, kanskje verden - til et bedre sted». Men så innså jeg at vi er i april. Det betyr at vi nærmer oss eksamensperioden, det mørke hullet i kalenderen hvor samtaler går for å dø.

For snart blir det fysisk, psykisk og klinisk umulig å føre en samtale med norske studenter om noe annet enn hvor kjipt det er at det fine været alltid kommer mens de sitter inne og leser til eksamen. «Det er så typisk min uflaks at solen skal begynne å skinne når jeg må sitte på lesesalen». I mai. I Norge.

Ikke i februar. Ikke på Antarktis. I mai. I Norge. Det de egentlig sier er: «Det er så typisk at været er vanlig. Og det er det eneste vi skal snakke om frem til sommerferien». Akk, denne jammerdalen de kaller høyere utdanning. Dersom vi skal basere hele samtaler på meteorologiske selvfølgeligheter, hvorfor stoppe der?

• Det er så jævla lite saklig at det alltid skal være lyst på dagtid og bli gradvis mørkere utover kvelden!
• Vind eksisterer.
• Jada, jeg ser at du har blitt knivstukket i nyrene, men herregud, flo og fjære, mann. For et konsept!

En del prat

Det er ikke engang mulig å forestille seg en samtale om noe annet i april/mai. Det er som å skulle forstille seg at det finnes folk i Troms som ikke spiller sart drømmepop i et band kalt Dugg, Lys eller Tåregress. Forresten, hvor mange sanger om at det er fint å våkne på søndager skal vi egentlig la disse veldig tåpelige menneskene lage? Har noen bestemt at det er tekster om å spise frokost fra mormors gamle te-servise vi skal leve at når oljen tar slutt? Og det er da pokker ikke nok soldager i Norge til å realistisk underbygge all den fordømte lysgløtten som til enhver tid hviler lunt på ansiktene til norske kassegitarartister i 20-årene.

EDIT: Jeg har nå fått en telefon fra en av de fire bassistene (+backing-vokal, keys og djembe) i det Tromsø-baserte bandet Pust. Han ønsker å presisere at de ikke er et band. De er et «vennskapsbasert musikerkollektiv». Og at drømmepopen de spiller ikke er sart, men inderlig. Med forbehold om at jeg misforsto noe av det han sa. Han snakket gjennom syv ullgensere.

Noen løsninger

Jeg fikk ikke gjennomslag i Kunnskapsdepartementet for forslaget om å legge eksamensperioden til en tid med dårligere vær. Det offisielle svaret jeg fikk fra Kunnskapsministeren var «Kan ikke studentene bare være litt mindre rævva i trynet? Herregud, for noen tapere». Ikke bare er dette grove ord, men forslaget hans er helt urealistisk.

Det finnes en annen løsning. FNs nye klimarapport veier fordeler og ulemper ved global oppvarming mot hverandre. Ulempen er at Filippinene blir utslettet, fordelen er at mer nedbør kan løfte trondheimsstudentenes samtaleregister opp fra det absolutte nullpunkt. Forskerne konkluderer derfor enstemmig med at «global oppvarming er kult og bra».

Selv har jeg bidratt til å fremskynde klimaendringene ved å skaffe regjeringsplass til et parti hvis miljøpolitiske talsmann avkreftet global oppvarming ved å se ut kjøkkenvinduet. Jeg vet at det høres helt absurd ut, men det er faktisk en ekte ting som skjer i den virkelige verden hvor vi lever livene våre.

Litt hjelp

Kjære venner, det er ikke meningen å være nedverdigende bare fordi jeg er veldig, veldig mye bedre enn dere. Derfor vil jeg strekke ut en hjelpende kjepp (er dere klare over hvor mye disse hanskene koster?), og trekke dere opp fra den åndelige ødemarken hvor dere så trøstesløst og stakkarslig har foret intellektet med bark og småstein i alle disse årene. Det skal jeg gjøre ved å gi dere en liste med ting dere kan snakke om, mens dere hvert tiende minutt i eksamenstiden tar en pause fra å planlegge når dere skal ta neste pause. Takk meg senere. Nei, forresten, takk meg nå. I kommentarfeltet.

Temaer for den gode og givende samtale:

• Diskuter eksistensens meningsløshet i lys av Fernando Pessoa.
• Diskuter eksistensens meningsfullhet i lys av en lampe.
• Påpek begrensninger ved din samtalepartner som hindrer ham/henne i å leve opp til dagens skjønnhetsidealer (NSFW).
• Tror du på et liv etter kjærligheten? Diskuter i lys av valgfritt homoikon/dyslektisk møbel.
• Benekt Holocaust (For viderekomne).

Lykke til.