Studentene må skjerpe seg

For meg er det ufattelig at mange studenter bryr seg så lite om studiene. De gidder ikke å bruke mer enn et minimum av tid til selvstudium, og hengir seg heller til fyll eller frivillige verv. Det er enkelt å skylde på et lite stimulerende studium, men vi kan ikke skyve ansvaret foran oss. Studenter skal være voksne mennesker, og bør klare å ta ansvar for egen læring, selv om ikke alt er like interessant. Alle aspekter av arbeidslivet kommer ikke til å være like givende heller, uten at det gir deg lov til å sluntre unna. Hvis du som student skal jobbe med fagfeltet ditt resten av livet, er det bekymringsfullt hvis du ikke bryr deg mer er enn hva som kreves av Lånekassen. Kanskje er det da på tide å bytte beite, eller finne noe annet å gjøre enn å studere i noen år?

I stedet for å finne på noe annet, velger mange studenter å leve på Lånekassen mens de har frivillige verv som opptar mesteparten av tiden. Det kan være givende og meningsfylt arbeid, og jeg har selv opplevd hvor lett det er å bli oppslukt av frivillige aktiviteter. Men til syvende og sist får jeg ikke nærmere hundre tusen kroner i året fra Lånekassen for å være debattredaktør i Studentmediene. Å halveisstudere for å få økonomisk støtte mens man egentlig bruker mest tid på noe annet er et tillitsbrudd det bør slås hardere ned på.

Hvordan kan vi hindre at mange studenter bruker så lite tid på studiene? Universitetene må ta et ansvar. At det går an å bruke kun 10-15 timer i uka på studiene uten å stryke på samtlige fag, vitner om at universitetene stiller for lave krav. Her må særlig humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ta selvkritikk. Jeg har selv tatt over 60 studiepoeng i statsvitenskap ved NTNU, og kan ikke huske å ha skrevet mer enn skarve fem oppgaver i løpet av et helt år. Andre fag ryktes å kreve enda mindre, da har man i praksis lagt opp til at studentene skal snike seg unna. Man bør ikke bli overrasket når studenter griper muligheten. Universitetene må sette hardt mot hardt, og kvitte seg med late studenter. Vi snakker da om mer obligatorisk oppmøte, flere innleveringer og eksamensoppgaver hvor det ikke går an å surfe seg til en C ved hjelp av forelesningsnotater og en god dose allmennkunnskap. Det får kanskje ikke samtlige studenter til å bli mønsterelever, men man får i det minste silt ut de minst dedikerte.