Studentenes velferdstilbud rakner
KOMMENTAR: Trondheim har Norges bredeste, rimeligste og sannsynligvis beste trenings- og idrettstilbud. Dette ønsker Velferdstingets ledelse tilsynelatende å sette en stopper for, sier tidligere NTNUI-leder Simen Vogt-Svendsen.
Tekst: Simen Vogt-Svendsen
I Velferdstingets sakspapirer og Under Duskens artikkel lørdag kommer det frem at arbeidsutvalget ønsker å fjerne en av pilarene for Trondheimsmodellen (samarbeidsmodellen for studentidrett i Trondheim). Om innstillingen vedtas førstkommende torsdag er aktivitetstilbudet og studentidretten i Trondheim alvorlig truet.
Velferdstingets ledelse følger opp evalueringen av «Trondheimsmodellen for Studentidrett» med å foreslå en kansellering av avtalen mellom Samskipnaden og NTNUI. SiT Idrett kan da øke sine inntekter, uten «å øke totalkontingenten» sier sakspapirene videre. Det foreslås deretter at dette blant annet bør veksles inn i lønnede resepsjonister fremfor dugnadsvakter.
Dugnadsvaktene, som har bemannet idrettsbygget Gløshaugen i tiår, fremstilles nærmest som kjepper i hjula for et sunt treningstilbud. NTNUIs inntekter kan ifølge Velferdstingets ledelse greit dekkes inn ved effektivisering. Kanselleringen vil åpenbart føre til et dramatisk redusert studentidrettstilbud. Dette ofrer derimot sakspapirene ingen kommentar. Alt i alt levnes alle de hardtarbeidende studentene, som uselvisk skaper et rikt aktivitetstilbud for andre studenter, absolutt ingen ære. Dette et merkelig signal fra en nyvalgt Velferdstingsledelse.
Det argumenteres også for at NTNUIs medlemskontingent betales av alle, men kun kommer noen få til gode. 8000 koieovernattinger, en sterkt frekventert studenterhytte og Norges bredeste mosjons- og idrettstilbud kan knappest sies å egne seg for fåtallet. NTNUIs medlemskontingent bidrar muligens ikke alltid til å forbedre SiTs unøyaktige indeksbaserte måltall. Ei heller bidrar medlemsinntekten nevneverdig i å flytte mer velstående studenter fra 3T til SiTs treningstilbud. Trondheimsmodellen for studentidrett har en unik bredde. Er det da riktig å måle dens suksess basert på en indeks og antall stjålne studenter fra kommersielle treningsstudioer?Det er fokuset på et lavterskel aktivitetstilbud for alle studenter som har vært suksesskriteriet i Trondheim. De frivillige er gitt rammer til å skape et godt tilbud. Samtidig har SiTs ansatte skapt en kontinuitet i tilretteleggingen for mye av aktiviteten. Denne modellen har ført til et inkluderende tilbud der alle studenter, uavhengig av ambisjoner og egenskaper, kan holde seg aktive både fysisk og sosialt.
NTNUI, NTNU og SiT, men ikke minst alle Trondheimsstudenter, har godt av en sunn diskusjon om fremtidens Trondheimsmodell. Vi har noe unikt i Trondheim, og dette må forvaltes, bevares og videreutvikles. Det å ende diskusjonen med en rask konklusjon i dragsuget av en ekstern konsulents evaluering vil derimot være en hån mot det studentidrettstilbudet vi har i Trondheim. En hån mot det arbeidet utallige, hovedsakelig frivillige studentårsverk har skapt i studentstaden.
NTNUI er i høyeste grad åpne for å diskutere en reorganisering av Trondheimsmodellen. En solid prosess, der utfallsrommene og konsekvensene av eventuelle nye organiseringer blir nøye kartlagt, er da avgjørende. Prosessen, som nå er initiert av Velferdstingets ledelse, bærer preg av et ønske om snarlig slutninger fremfor en solid prosess. Det er hverken studentdemokratiet eller studentidretten tjent med. Skal noen raske beslutninger basert på manglende grunnlag sette en stopper for mer enn hundre år med et rikt tilbud for fysisk aktivitet i Trondheim? Jeg håper og tror et opplyst Velferdsting på torsdag vil se sammenhengen og stemme ned arbeidsutvalgets innstilling!
Vennlig hilsen,
Simen Vogt-Svendsen
Tidligere NTNUI-leder
