Klimakamp med lave skuldre
Fjordfest startet som et tilfeldig innfall. Bare seks uker senere var klimaengasjerte studenter fra hele landet på vei til Nordfjord.
Inne blir vi møtt av sjarmerende interiør, en lun atmosfære og duften av lapskaus. Hytta er fylt til randen av studenter som tidligere denne fredagen har tatt på seg regntøyet, gjort en slags skolestreik for klimaet og satt kursen mot vestlandet. Her skal studentene fra Den grønne studentbevegelse (DGB) tilbringe helgen.
«I vår tid er det som aldri før nødvendig å vise ansvar så vi ikkje driv rovdrift på ressursane, forsøplar og øydelegg Guds gode skaparverk.»
Sitatet er fra en andakt skrevet av farfaren til elektrifisering- og digitalisering-student Matilde Marjala. Det er ikke tilfeldig at hun bruker den til å innlede velkomsttalen sin på familiens hytte i Nordfjord.
– Farmor og farfar har alltid vært veldig kristne, og den troen har gitt dem stor trygghet gjennom livet. For meg har den tryggheten kommet fra de fellesskapene jeg har vært i, hvor vi har en felles tro om at vi sammen kan få til en bedre verden.
Hun trekker frem DGB som et eksempel på et slikt fellesskap.
– Mye miljøengasjement kommer fra troen på at naturen har en iboende verdi, og fra ønsket om å ta vare på det man har rundt seg. Farfar var utrolig miljøbevisst da han levde, og farmor er det enda og er fortsatt et ikon.
Fjordfest blir til
Ideen om Fjordfest ble født seks uker tidligere på en hyttetur med andre i DGB.
– Det var bare et innfall jeg hadde, at jeg kunne ha en minifestival på hytta i Nordfjord. Så fikk jeg litt panikk, og da var det bare én jeg kunne ringe. «Vi skal arrangere festival», sa jeg over telefonen, og Miriam var med, sier Marjala.
Miriam Tvinnereim og Marjala selv har hatt hovedansvaret for planleggingen og gjennomføringen av Fjordfest. Marjalas foreldre har også vært store bidragsytere.
– Flere lurte på hva foreldrene mine ville synes om at vi raserte hytta med en uhemmet mengde mennesker. Men de er veldig åpne mennesker og elsker ville ideer.
Interessen for Fjordfest gikk over all forventning, og med 80 påmeldte var kapasiteten på hytta sprengt. Samtidig var det meldt regn av bibelske dimensjoner.
– Da jeg først så værmeldingen tenkte jeg «fy faen, dette blir nitrist». Men det var egentlig et lykketreff, for da falt de svakeste fra. Du ser jo hvor trangt det er med 65.
Ute på plenen står teltene klynget sammen, som for å holde varmen i det værutsatte landskapet. Med knappe 15 soveplasser inne skulle man kanskje forvente at sengefordelingen ville ligne åpningen av Dødslekene.
– Men alle var så gira på å sove ute. På slutten av kvelden var det til og med en ledig dobbeltseng.
Marjala har ofte følt seg alene i klimakampen. Hun håper festivalen kan være et samlingspunkt hvor man finner håp og styrke i å gjøre noe gøy sammen.
– Jeg tror det er mye engasjement som murrer, og at mange gjerne skulle bidratt på en måte som ikke tærer på den mentale helsen. Formålet med festivalen er å ta byrden fra den enkelte for å motvirke utbrenthet og apati.
Klimakamp er mer enn å ligge på motorveien
Ved morgengry avsløres den spektakulære utsikten som var gjemt i mørket da vi ankom. Omringet av majestetiske fjell og en glitrende fjord får deltakerne ta del i vevekurs, foredrag, trykking av profileringsartikler og turgåing. Det er noe for alle, og alle er gode for noe.
En av foredragsholderne er klimaaktivist og jusstudent Gina Gylver. Hun er tidligere leder av Natur og ungdom og var for et år siden med å stifte Den grønne studentbevegelse.
– Jeg følte at folk satt veldig alene med engasjementet sitt og at initiativene som eksisterte var fragmenterte. Vi kjente at det hadde vært deilig å ha et sted å møtes med litt lave skuldre og følte at en slik arena manglet i Norge.
Den Grønne studentbevegelse er ikke en organisasjon og har verken medlemsregister, vedtekter eller ledere.
– Det er noe nytt, som man skal gjøre til sitt eget. Studenter har mye å gjøre, flytter rundt og er veldig sosialt sultne. Vi ville lage noe som passer oss, og det innebærer mindre rammer og ansvar.
I DGB snakker de gjerne om «gjørokratiet», som er motsatsen til byråkratiet. De baserer seg på at folk tar initiativ og at det er lett å bidra. Gylver legger også vekt på at DGB skal være et lavterskeltilbud som passer alle.
– Det er ikke en sjekkliste du må fullføre for å kunne kalle deg aktivist. Klimaengasjement er så mye mer enn sivil ulydighet og å ligge på motorveien. Det er lov å bare være litt nysgjerrig, litt bekymret og ha en ettermiddag eller helg man vil bruke på noe grønt.
Nettopp her tror hun Fjordfest har truffet, ettersom mange her er på sitt første klimaarrangement. Hun tror heller ikke alle former for klimaengasjement er like synlig.
– For eksempel er det å studere til å bli ingeniør og vie hele sitt yrke sliv til forny bar energi et gigantisk klimaengasjement. Derfor er det viktig med arenaer der alle former for engasjement er velkomne.
Vi trekker ut på plenen for å nyte en sjelden stripe sol. Hun synes at noe av det mest motiverende med sosiale vippepunkter er at de kan dukke opp over natta.
– Du vet ikke hva som plutselig samler, inspirerer og motiverer folk. Derfor må du bare fortsette å prøve og kaste ut ideer. Iblant arrangerer du en hyttetur, og folk strømmer til.
Manifester for klimaet – iblant funker det
Turtroppen kommer tilbake med selvplukket sopp og søkkvåte klær. Turleder Torje Løland er en industriell design-student med Nokia 105 og busserull. Vi setter oss på en madrass på loftet, bortenfor en sliten soldat som ligger i soveposen sin og hviler mellom slagene.
– Vil dere ha sjokolade? tilbyr han.
Vi fortsetter praten mens vi knekker opp platen og energisk rockemusikk runger fra kjøkkenet.
– I DGB er «verv» et fy -fy -ord, som vi ikke vil assosieres med. Det er ofte ladet med spørsmål som «hvor mange verv har du?» og «hvor stort er vervet?». Jeg tror også stillinger som økonomi - eller so-me-ansvarlig for mange har drept engasjement og ført til utbrenthet, sier Løland.
Han er opptatt av at man skal engasjere seg fordi det er gøy, ikke for å få fordeler. Han har også stor tro på at optimisme og moro er forenlig med å sette hardt mot hardt.
– Man kan uttrykke en sterk mening og samtidig ha en leken tilnærming til arrangementet man er på. Jeg tror ikke tulling og fjasing går på bekostning av de alvorlige samtaleemnene.
På fjellturen ble det snakket om tv -serier, tabloide nyheter og det man så rundt seg.
– Men så er det alltid en overhengende mulighet for å snakke om bekymringer, viktige spørsmål og politikk. Muligheten for det stemningsskiftet er en veldig god grobunn for dialog.
Løland tror ikke man enten må påvirke systemet fra toppen eller gjøre alt perfekt som individ for å kunne utgjøre en forskjell.
– Det er en mellomting mellom å ta på seg Goliat oppgaven og å bare spille spillet. DGB er en arena for mellommenneskelig engasjement, som resulterer i tiltak på større og mindre plan.
Han har stor tro på å lage bølgen man selv vil ri og ser på klimakamp som en slags manifestasjon.
– Man legger masse innsats i noe uten å være helt sikker på at det kommer til å funke. Men i DGB har vi mottoet «iblant funker det», for vi tror at hvis man fortsetter å prøve, så vil det gå. Én fisk vil være gullfisken.
«Klimakamp er kulturkamp»
Musikkstudentene Liva Åsnes Skjerdal og Evelina Innervik er henholdsvis vokalist og fløytist i et av de to bandene som skal opptre om kvelden. Vi rekker så vidt å sette oss i sofaen før en kontrabass svever over hodene våre og dumpes ned ved siden av hyttas egne lille orgel.
– «Det er ikke en Rolls -Royce -bass, men det er nå en bass», var det vi fikk høre da vi hentet den i sentrum. Den er lånt av noen som kjenner noen som kjenner noen, sier Innervik.
Bak oss begynner en bassist og en pianist å spille Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen». Bandet møttes på Sund Folkehøgskole og har kalt seg selv Lully.
– Det gir assosiasjoner til «lullaby», noe vi føler passer musikken vår som er litt koselig, sier Innervik.
På Sund var alle bandmedlemmene med i Natur og ungdoms lokallag. De opplevde at skolen hadde et stort utadrettet fokus og dermed var en god arena for global interesse.
– For meg som er oppvokst i Oslo var det også veldig annerledes å være så nærme naturen. Sakene som tidligere hadde vært fremmed for meg kom plutselig veldig nært, sier Innervik.
Begge er enige i at et personlig forhold til naturen fostrer klimaengasjement.
– På Sund bodde vi rett ved et hekkeområde for fugler. Vi fikk besøk av Bird Life Inderøy, som lærte oss om de ulike fuglene i området. Vi gikk tur og hørte på alle lydene. Etterpå lagde vi en utstilling med kunst inspirert av fuglene, sier Skjerdal.
Innervik mener kunst er et godt virkemiddel for å formidle klimasaken.
– Jeg tror kunst kan skape mye sterkere inntrykk enn å bare si: «Nå går alt til helvete». Man kan vise folk hva det handler om på en måte som motvirker apati.
På Sund var lokallagets slagord «klimakamp er kulturkamp».
– Ofte havner klima og kultur under samme paraply i statsbudsjett og andre forhandlinger. Kulturlivet og miljøkampen tjener på å slå seg sammen fordi de begge er under et sterkt press, sier Innervik.
Først og fremst tror de at kultur er et viktig samlingspunkt.
– Det er helt nødvendig å fokusere på samlende og positive opplevelser i en situasjon der så mye oppleves som splittende og nedtrykkende, sier Skjerdal.
Selv om låtene deres ikke handler om klima, føler de at de bidrar til klimakampen ved å opptre på Fjordfest.
– Det er veldig fint å gi til en gruppe som har en drivkraft og er så mottagelig. De tar energien vår videre til en annen form for engasjement, som er deres kanalisering av det.
– Man må tørre å være sin egen lille sjef
Da Aylin Parsa møtte opp for avreise på fredag var hun en smule sen, ikledd rosa turbukser, klirrende smykker og et bredt smil. Det var hennes første DGB -arrangement, og hun kjente ingen andre som skulle.
– Jeg så bare arrangementet på Facebook og visste ikke hvor jeg skulle sove eller hvem som skulle spille. Det var ikke så lett å forklare vennene mine hva jeg skulle, på fest i en fjord. De sa bare: «okay, side quest queen».
En knapp uke etter fjordfest har hun opprettet en Instagram-konto for DGB i Trondheim.
– Jeg spurte hvorfor vi ikke lagde mer so-me-innhold her og fikk beskjed om at jeg passet godt til å gjøre det. De tilbød til og med å sponse mikrofon for å få bedre kvalitet på innholdet!
Fra ungdomspolitikken er Parsa vant med tydelige rammer. I DGB er det større frihet.
– Det er kjempespennende, men man må tørre å være sin egen lille sjef. Og så tror jeg den flate strukturen fungerer godt i en oppstartsfase, men at man kanskje trenger mer struktur etter hvert som man blir flere.
Hun er barn av flyktninger og har flyktningkrisen som sin politiske hjertesak. Nå studerer hun sosialt arbeid og vil jobbe innenfor migrasjon.
– Flyktning krisen går veldig hånd i hånd med klimakrisen. Klimaengasjementet mitt har økt i takt med at jeg har blitt mer opptatt av å ta problemer ved rota, siden klimaendringer er en viktig grunn til at folk blir drevet på flukt.
Fjordfest ga henne et nytt sted å putte engasjementet sitt, og mange nye venner.
– Det var inspirerende å være med folk som er så gira. Jeg har aldri opplevd å bli så godt kjent på en slik tur. Jeg har invitert mange av dem i bursdagen min, liksom.
Opplevelsen ville hun ikke vært foruten.
– Det var umulig å forestille seg at det skulle bli så gøy. Jeg følte meg så fri. Det var litt som en feberdrøm.
Medarrangør av festivalen Miriam Tvinnerheim er journalist i Under Dusken.
