Boutgiftene fortsetter å øke

Undersøkelsen er gjort på vegne av DNB og viser at studenter har 1000 kroner mer i boutgifter i år enn i fjor. Det betyr at studenter i år i gjennomsnitt bruker 6000 kroner på å bo i måneden.

Standardbudsjettet som Statens institutt for forbruksforskning mener er et minimum ligger på 7340 kroner i måneden. Dette er ikke inkludert boutgiftene. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener dette er problematisk.

– Når studielånet da ligger på litt over 7000 kroner i måneden sier det seg selv at det blir vanskelig å studere uten jobb eller støtte hjemmefra. Boutgiftene spiser rett og slett opp hele studielånet, sier hun.

Sandmæl er kritisk til at studenter som jobber kan få redusert lån.

– Dersom studentene skal leve normalt er de nødt til å jobbe. Men om man tjener mer enn en viss sum reduseres lånet. Dette er spesielt negativt med tanke på de studentene som sparer til leilighet. Disse blir straffet for sin innsats, sier hun.

Hun hevder studentene har fått dårligere levekår de siste årene og mener rapporten aktualiserer debatten om hvorvidt studiestøtten er god nok.

– Ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort og i verste fall dropper ut av studiene.

Ønsker flere studentboliger

Leder Ola Magnussen Rydje ved Norges Studentorganisasjon (NSO) mener at prinsippet om lik rett til utdanning er truet.

– Tidligere undersøkelser viser at fire av ti mottar støtte hjemmefra, mens seks av ti jobber. Tall bekrefter også at priviligerte studenter har et enklere studieløp enn de som må jobbe. Og jeg tviler ikke på at skillet bare blir større, sier han.

I 2009 lovet alle partiene i den rødgrønne regjeringen at studentene skulle få 11 måneders studiestøtte. Dette ble ikke innfridd. Alle de borgerlige partiene har nå lovet å bygge mellom 2000 og 3000 studentboliger i året. Rydje mener dette ville lettet trykket på en presset studentøkonomi og håper nå at de innfrir sitt løfte til studentene.

– Den nye regjeringen har alle muligheter til å innfri og det ville vært flaut om de ikke gjorde det. Spesielt med tanke på at de borgerlige kritiserte de rødgrønne da de ikke holdt det de lovet, sier han.

Ikke førsteprioritet

Professor Anders Todal Jenssen i politisk atferd ved NTNU mener at studentene ikke må ta det for gitt at løftene de blir gitt blir innfridd.

– Studentene kan ikke uten videre forvente at dette blir gjennomført. De borgerlige har lovet veldig mye og dersom ikke studentene er gjør seg synlige under regjeringsforhandlingene er det ikke sikkert at de blir prioritert, sier han.

Blir studenter generelt nedprioriterte?

Studentene er ikke de som er mest effektive til å fremme sine egne interesser. Det er ingen som aktivt nedprioriterer dem, men andre grupper blir prioritert over dem. Det handler rett og slett om makt og innflytelse, sier Todal Jenssen.

Talsperson Elisabeth Aspaker for høyere utdanning i Høyre ønsket ikke å kommentere saken før regjeringserklæringen var nærmere mål.