Den mektige stillheten

Stillhet er totalt eller relativt fravær av lyd. Omgivelser der lyd ikke overstiger 20 desibel betraktes som stillhet. Det er om en skal tro Wikipedia. Doktorgradsstipendiat Olga Lehmann ved Psykologisk institutt NTNU er uenig. Hun mener det ikke finnes noen absolutt stillhet.

– Selv i det fysiske ekkofrie rommet ved NTNU kan du høre dine egne kroppslige funksjoner. Stillhet er ikke noe tomrom. Stillhet er overalt, og det er fullt av betydning. Det er et rom hvor følelser kan bli satt i gang og forsterket. Det kan virke skremmende, men det er i dette spenningsfeltet at du kan oppnå selvinnsikt, forteller Lehmann. Det hverdagslige livet er for Lehmann et levende laboratorium. Hun befinner seg innenfor den kulturelle psykologien hvor stillhet lenge har blitt oversett og glemt.

Kunsten i å være stille

Det finnes ulike steder i samfunnet hvor stillhet kan oppleves. Hvis du har vært i kirken, enten som tilbeder eller som turist, har du kanskje lagt merke til plakater som ber deg være stille. Det samme gjelder på biblioteket, museet eller i operasalen.

– Det estetiske møtet med kunst kan være så følelsesladet at det ikke kan beskrives med ord. Psykologi som fagfelt overser dette når bøkene kun er basert på språket. Kunsten må bli sett på som et eget språk, forteller Lehmann.

På en konsert kan du selv velge å bevisst lytte til musikken for å ekskludere andre lyder. Musikere kan også velge å benytte seg av stillhet som et virkemiddel.

– Det finnes egne noter for stillhet i musikk. De skaper en spenning mellom ordene, og har derfor en funksjon. Selv Beethoven brukte stillhet som en effekt for å forsterke følelsene. Stillheten gjør at de som lytter må forholde seg til andre lyder i rommet som en del av opplevelsen.

Hjernens lille teater

I et samfunn som stadig er i utvikling kan det være vanskelig å finne roen. For noen århundrer tilbake var det vanlig å leve på landet. Her ble stillhet knyttet til det spirituelle og religiøse. I dag lever mange i storbyer med bråk og støy. Her er det biler og busser, høylytte mennesker, og bråkete maskiner.

– Mennesker utvikler seg i tråd med samfunnet, men kan også ta avstand ved å dra på hytteturer for å oppnå stillhet. En annen metode er mindfulness, som før var knyttet til noe religiøst, forteller Lehmann.

Mindfulness er en tilstand hvor du åpner en dør til ditt indre selv, du benytter deg av såkalt introspeksjon. Det kan fungere som en mestringsteknikk i en stressende hverdag, og er et fenomen Lehmann prøver å forstå.

– Hjernen kan bli forstått som et teater, et eget lite samfunn. Samfunnet består av noen små selvskapte identiteter. Det kan være deg selv som en student, som en venn eller som en sønn eller datter, forklarer hun.

Indre ro og mindfulness må ikke forveksles med absolutt stillhet. Det er en normal feiltakelse. Ordet består av to deler: «mind» og «full». Direkte oversatt betyr det et «fullt sinn».

– Båndet mellom introspeksjon og overtenking er nært knyttet. Når du ser inn i deg selv er det lett å bli overveldet med en kaotisk følelse. Da er du ikke i dialog med dine selvskapte identiteter, og du overtenker.

Den kleine stillheten

Når du er stille gir du deg selv muligheten til å høre etter og tolke informasjon, slik som i en forelesningssal. Stillhet kan også bli benyttet som et budskap i seg selv. Du har kanskje vært på en Tinder-date som ikke gikk helt som planlagt?

– Pinlig stillhet kan fort oppstå på date. Det kan være to grunner til dette. For det første kan du bli så betatt av den andre personen at du mister kontrollen over stemmen. Da oppstår det stillhet, sier Lehmann.

– Den andre muligheten er at du ikke finner motparten interessant. Du kan da gjøre et valg om å være stille. Stillhet blir derfor et budskap i dialogen som sier at du ønsker å unngå den andre.

Hvis du er i et parforhold, eller bor i et kollektiv, har du kanskje opplevd å ha et behov for «alenetid». Enten det betyr en time alene med spillkonsollen, en time med strikkepinnene, eller en dag med venner, er dette helt naturlig.

– Stillhet kan forsterke følelser, men det kan også redusere dem. Tid alene kan være viktig når man lever tett på noen andre. Dette er tid du trenger for å kunne prosessere informasjon og for å ta de riktige avgjørelsene.

Introvert eller ekstrovert?

Hvor mye tid hver enkelt trenger for seg selv er forskjellig. Graden av «stillhet» varierer også for den enkelte. Musikk er et godt eksempel. For noen kan musikkgenren heavy metal være en opplevelse av stillhet, mens andre foretrekker klassisk musikk.

– Spørsmålet er hva du ønsker å stilne. Med musikk blokkerer du ut annen støy, noe som kan gi deg en følelse av stillhet. Det er også individuelle forskjeller i hvor mye stimuli en person trenger i løpet av en dag. Introverte personligheter trenger mindre stimuli enn ekstroverte, avslutter Lehmann.

Psykologistudent Mari Hestnes ved NTNU sitter i glassburet på Dragvoll for å studere til eksamen. Hun beskriver hvordan rommet må inneholde et jevnt støynivå for at hun kan konsentrere seg, selv om hun sitter med musikk på ørene.

– Musikk er noe jeg bruker i pausen. Når jeg skal lese blir lesesalen for stille. Da ender jeg fort opp med å lete etter andre lyder, sier Hestnes.