KLASSIKERE: Norsk hermetikkmat har stått som bautaer i arbeiderhjem siden krigen.

SUPERLETT PÅ STUDENTBUDSJETT:

Er middagshermetikk i det hele tatt spiselig?

Middagshermetikken er gjennomgående dvask og smakløs, men det er en rett som skiller seg ut som helt grei.

Publisert

Boksmat eller middagshermetikk. Kjent og kjært barn har mange navn. Som en kilde til rask, enkel og ofte billig mat må vel middagshermetikk være en vinner på studentbudsjett. Vi har testet fiks ferdige middager på boks, som ikke trenger annet enn en runde i mikroen eller litt lunk i gryta. Med kyndig kjennermine er rettene bedømt ut ifra konsistens, presentasjon, råvarekvalitet og ikke minst smak.

Sodd (Orkla)

Pris: 43,40

«Trondhjems sodd er et velsmakende måltid laget av gode råvarer». Råvarene var sikkert gode, men det var før de ble lagt på hermetikk. Terningene med potet og gulrot er overkokte allerede før de blir varmet opp av anmelderen, mens purrébitene om mulig er enda dvaskere. Soddbollene er lette å tygge og har et velkjent hint av mekanisk utbenet kjøtt. Men de er i alle fall saftige! Ifølge boksen skal retten også inneholde mer kjøtt, men hvor det såkalte «soddkjøttet» har tatt veien er en gåte. Med et optimistisk syn på livet og en stor dose pepper kan dette kalles en slags middag.

Terningkast: 2

Brun lapskaus (Coop Xtra)

Pris: 31,90

Små terninger med potet og gulrot i brun og salt masse, men uten hint av sellerirot denne gangen. Til gjengjeld smaker kjøttet vagt av får.

Terningkast: 2

LES OGSÅ: Lekende og lette rim

Spansk Bacalao (Sunnmøre)

Pris: 63,90

Hva som er den store forskjellen på portugisisk og spansk bacalao er uvisst, men det som er sikkert er at dette har blitt en klassiker også i Norge. Denne middagshermetikken er produsert av det mindre kjente firmaet «Sunnmøre». Generøse stykker torsk og potet er lagt i tomatbasert saus med små oljeperler på toppen. Hermetikkokken kunne med fordel ha spart litt på oljen og fisken er en anelse for tørr, men ellers er det lite å si noe på. De store potetbitene har en fast og fin konsistens. Sausen er småsterk med et tydelig preg av cayennepepper.

Terningkast: 4

Kyllingsuppe (Heinz)

Pris: 42,90

Heinz er kjent for ketsjup og tomatbønner, men suppen har anmelderen aldri hørt om. Det er ikke så rart. Den såkalte kyllingsuppen er en fettete affære. Konsistensen minner om en ubestemmelig saus med tilsatt kyllingbuljong. Mett blir man heller ikke fordi bitene er få og de er ikke større enn et fremmedfiendtlig partis bistandsbudsjett. Heinz kyllingsuppe er Rett i koppen, tilsatt vann.

Terningkast: 1

LES OGSÅ: 2000 kvadratmeter park kan bli 13 000 kvadratmeter bygg

Spaghetti a la Capri (Orkla)

Pris: 28,90

Spagettikokken Gino ser på meg med et lurt og hoverende smil. Det er åpenbart at mannen som pryder Spaghetti a la capri-boksen kan sine saker. Han har laget spagetti tilpasset norske ganer siden midten av 50-tallet. Fornemmelsen av kvalitet, som ved første øyekast gjennomsyrer dette middagsproduktet, blir ytterligere forsterket av påskriften på boksen som forteller om at «a la capri et velsmakende måltid laget av gode råvarer». Derimot blir forventningene gjort til skamme når anmelderen får tatt en bit av den rødoransje tomatsausen med capriboller og cocktailpølser.

Hva kjøttboller basert på mekanisk utbenet kyllingkjøtt har med den italienske øya Capri å gjøre er et mysterium, men bollene er uansett rettens mest smakfulle element. De har en utpreget røyksmak og et hint av hvitløkskrydder. Dessverre har Gino overkokt spagettien. De tre centimeter lange pastabitene ligner hvite larver der de flyter rundt i den altfor søte ketsjupbaserte sausen. Spaghetti a la Capri smaker like lite av Italia som Grandiosa og er vel det nærmeste du kommer junkfood på boks.

Terningkast: 2

Brun lapskaus (First price)

Pris: 30,30

Om valget står mellom brun lapskaus fra First price eller Coop Xtra er resultatet likegyldig. Begge smaker nøyaktig det samme.

Terningkast: 2

Erter, kjøtt og flesk (Orkla)

Pris: 61,90

Rett på sak, ikke noe hurlumhei eller snobberi rundt navnet på retten her! Erter, kjøtt og flesk. Ved første øyekast ser dette ut som hundemat. I det gule havet av ertesuppe flyter hermetikkokkens hender etter at de ble kjørt gjennom en brødskjæremaskin. Det ser kanskje sånn ut, men i virkeligheten er de griserosa og grovhakkede bitene det såkalte flesket, eller kjøttet. Hva som er forskjellen, er hverken lett å smake eller se. Det har en melete konsistens og er farlig salt. Suppen er en altfor tynn gul ertesuppe, perfekt for demente oldinger som har rotet bort gebisset for syttende gang. Mens de meltete fettklumpene og den oversaltede suppa glir nedover i anmelderens hals tenker han at nok er nok. I mangel av noen Fido eller Passopp går retten rett i søppelspannet.

Terningkast: 1

LES OGSÅ: Offisiell åpning av duken i Storsalen

Lys lapskaus (Orkla)

Pris: 40,90

Anmelderen blir igjen ønsket velkommen av de allesteds-nærværende bitene med potet og gulrot. Vassne som alltid. Denne gangen er de drapert i en lys saus med fyldig konsistens. Sausens kraftige potetsmak er sammen med det møre svinekjøttet uten tvil rettens største smaksopplevelse. Ikke at det er noen hard konkurranse.

Terningkast: 2

Brun lapskaus (Orkla)

Pris: 45,90

Denne lapskausen står som en bauta over norsk matkultur etter krigen: Ensfarget, grå og kjedelig. Poteter og litt for få gulrotbiter er pakket inn i en tykk, brun saus. Konsistensen på selve sausen er det ingenting å si på, men grønnsaksbitene er vasne. Et ørlite hint av sellerirot kan så vidt anes gjennom den tykke muren av brun masse. Kjøttet er saftig, men det er ikke nok. Denne brune lapskausen mangler smaken av alt annet enn salt.

Terningkast: 2

Powered by Labrador CMS